Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Mikrobiologi > All Chapters > Flashcards

All Chapters Flashcards

1
Q

NORMALFLORA

A

Normalfloraen kroppens første forsvar mot infeksjoner.

Hudflora, munnflora, luftveisflora, tarmflora og vaginalflora

Består i hovedsak av grampositive bakterier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

FLAGELL

A

virulensfaktor.

Som en hale, gjør at bakterien kan bevege seg rundt og lettere spre seg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

KAPSEL

A

Virulensfaktor.

Består av peptidoglykan i celleveggen. Hard kapsel som gjør at bakterien får en viss beskyttelse mot miljøet rundt.

Hindrer fagocytose (bli spist av hvite blodceller)
Betydning for patogenitet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

PILI

A

Virulensfaktor.

Hår-lignende strukturer som forgreninger ut av celleveggen. To formål;

  1. fester seg til vertsvev og celler som gir dem mulighet til å forårsake infeksjon.
  2. Spesielle pili er brukt for konkugasjon, en prosess hvor bakterier sender gener som for eksempel antibiotika resistens til nabobakteriecellen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

FIMBRIER

A

Virulensfaktor.

Henger ut av celleveggen. Brukes for å henge seg fast slik at den ikke skal vaskes bort av for eksempel en blodstrøm.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

HVA ER EN PATOGEN BAKTERIE?

A

Bakterie som er i stand til å fremkalle sykdom.

Den sykdomsfremkallende virkningen skyldes i stor grad giftige stoffer (toksiner) som bakteriene danner og frigjør under vekst (eksotoksiner) eller som frigjøres når bakterien dør (endotoksiner).

Virulensfaktorer er også avgjørende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

VIRULENSFAKTORER

A

Egenskaper bakteriene har som er med på å øke mikrobens evne til å fremkalle sykdom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

PROKARYOTE CELLE

A

Eldste form for celler. DNA flyter fritt i cytoplasma. Kan overføre plasmider fra den ene cellen til den andre. finnes i form av ekte bakterier og arkebakterier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

EUKARYOTE CELLE

A

Utviklet seinere ved evolusjon. Finnes i form av dyre og planteceller. DNA ligger beskyttet i cellens kjerne. Har flere organeller enn den prokaryote cellen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

INFEKSJON

A

Når en mikroorganisme som vokser på hud eller slimhinne, forårsaker skade, eller når den går inn i en vert, sier vi at personen har en infeksjon. Personen trenger ikke å være syk selvom mikroben går inn i verten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

INFEKSJONSSYKDOM

A

Når mikroorganismenes etablering fører til symptomer, har personen en infeksjonssykdom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

BAKTERIESPORER

A

Noen grampositive bakteriearter kan danne sporer. bakteriesporer er svært motstandsdyktige kopier av genetisk materiale som bakterier kan bruke for å overleve under vanskelige forhold. De tillater organisasjoner å angi en sovende tilstand når de utsettes for tøffe miljøer. Svært motstandsdyktige. Når levevilkårene bedrer seg, omdannes sporen til bakterie igjen. (eksempel stivkrampe)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

GRAMPOSITIVE BAKTERIER

A

Bakterier som farges lilla ved Grams fargemetode. Celleveggen har ett enkelt tykt lag av peptidoglycan.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

GRAM NEGATIVE BAKTERIER

A

Bakterier som farges roda ved Grams fargemetode. Komplisert oppbygning av cellevegg med flere lag.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

AEROBE BAKTERIER

A

Må ha luft for å kunne vokse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

ANAEROBE BAKTERIER

A

Vokser ikke i luft. Oksygen dreper bakteriecellene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

FAKULTATIVE BAKTERIER

A

Kan leve både i luft og uten luft. De fleste bakteriene tilhører denne katagorien.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

MIKROAEROFILE BAKTERIER

A

Krever oksygen for å vokse, men i konsentrasjoner som er lavere enn i luft (de dør i luft).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

OPPOTURNISTISKINFEKSJON

A

Infeksjon med mikroorganisme som vanligvis ikke gir sykdom dersom infeksjonsforsvaret er i orden. Slike infeksjoner oppstår når én eller flere komponenter i infeksjonsforsvaret forstyrres eller svikter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

APATOGEN BAKTERIE

A

Ikke sykdomsfremkallende, brukes særlig om harmløse bakterier som tilhører normalfloraen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

OVERFLATESPREDNING

A

Kan skje på hud og slimhinner, som ved infeksjoner i luftveiene, i urinrøret og i vagina. Kan også skje på kroppens indre flater i ulike hulrom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

DIREKTE SPREDNING

A

Er mulig når mikroorganismene har trengt gjennom hud, slimhinner eller indre flater.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

LYMFOGEN SPREDNING

A

Følge med lymfe utover i og ut i vevet, til lymfeknuter som drenerer organer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

HEMATOGEN SPREDNING

A

Eller ved blodstrømmen til fjerne organer. Altså dette gjelder spredning gjennom blodet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

EKSOTOKSINER (med eksempler)

A
  • Produseres av bakteriene når de er i aktiv vekstfase.
  • Mange ulike typer (enzymer, proteiner)
  • Lages av gram positive bakterier.
  • Kan være veldig kraftige,
  • Noen er dødelige for vertscellen.
  • Andre øker normale funksjoner til cellen.
  • De har en spesifikk virkning, altså det innebærer at ulike bakterier lager eksotoksiner som angriper ulike celletyper og har ulik virkning.
  • Kraftig stimulus av immunsystemet.
  • Eksempler Stivkrampebakterier, differibakterier og botulismebakterier.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

ENDOTOKSINER (med eksempler)

A
  • En del av gram negative bakteriers cellevegg (lipopolysakkarider).
  • Finnes hovedsakelig én type.
  • Svært giftige kan fremkalle sjokk og død.
  • Frigjøres først når bakterien dør.
  • Svake toksiner.
  • Septisk sjokk.
  • De har en uspesifikk virkning, det vil si at virkningen på menneskeorganismen er lik uansett hvilke bakterie som produserer toksinet.
  • svak stimulus av immunforsvaret.
  • Eksempler tyfoid- og paratyfoidbakterier, meningokokkene og dysenteribakterier.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

BAKTERIEVEKST

A

Er identiske med morcellen men vi finner likevel variasjoner i bakteriens egenskaper på grunn av:

  • Genetisk betinget
  • Miljø
  • Mutasjoner ved overføring av DNA
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

TRANSFORMASJON

A

Gener overføres fra én bakteriecelle til en annen i form av fritt DNA i oppløsning.
- Altså omdanning eller forandring ved overføring av DNA.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

TRANSDUKSJON

A

Bakterie-DNA transporteres fra en givercelle til en mottakercelle ved hjelp av et virus som infiserer bakterier.
- Altså overføring av arvestoff mellom celler ved hjelp av virus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

KONJUGASJON

A
  • Overføring av gener som krever direkte kontakt mellom to celler.
  • Cellene må ha forskjellige “kjønn”, givercelle (donor) og mottakercelle (reseptorcelle).
  • Sexphili: Broer mellom to celler der arvestoffet kan overføres.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

HVORFOR ER INFEKSJONSSYKDOMMENE FORSATT ET HELSEPROBLEM?

A

Mikrobene ser ut til å tilpasse seg de fleste mottiltak som menneskene finner på, ved å utvikle motstandskraft mot antimikrobielle midler, ved å endre sin sykdomsfremkallende evne og ved å lure immunapparatet vårt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

SMITTEKJEDEN

A
  • Smittestoff
  • Smittekilde
  • Utgangsport
  • Smittemåte
  • Inngangsport
  • Smittemottaker
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

TRINN I UTVIKLING AV EN INFEKSJONSSYKDOM

A
  • Adhesjon
  • Invasjon
  • Formering
  • Spredning
  • Skade
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

SMITTEMÅTER

A
  • Kontaktsmitte direkte/indirekte
  • Luft- og dråpesmitte
  • Mat- og vannsmitte
  • Blod- og vevssmitte
  • Mor-barn-smitte
  • Smitte fra tarm til munn (fekal-oral smitte)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

HVORFOR KAN FRISKE SMITTEFØRENDE PERSONER UTGJØRE MER FARE ENN SYKE?

A

Bærere er et helseproblem fordi de vanligvis ikke vet at de er bærere, og derfor letter vil kunne spre sykdommen enn de som har symptomer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

HVORFOR STØRRE SMITTEFARE VED NESE OG SVELG ENN NÅR DET FINNES I BLODET?

A

Størst fare ved nese, svelg eller avføring. Årsaken er at smittestoffet enkelt kan spres ved henholdsvis nysing og hosting eller ved sviktende hygiene etter toalettbesøk og dårlige sanitære forhold.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

RESISTENSBESTEMMING

A

Man undersøker hvilke antimikrobielle midler som kan brukes til å behandle infeksjonen. Metoden går ut på mikroben dyrkes i nærvær av de antimikrobielle midlene det kan være aktuelt å bruke. Det registreres så i hvilke grad disse midlene hindrer vekst av mikroorganismen. Gjøres på bakterier, og av og til sopp og virus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

SMALSPEKTRET ANTIBIOTIKA

A

Noen antibiotika virker bare på et begrenset utvalg av bakterier, for eksempel særlig på gram positive, og kalles derfor for smalspektrede. Altså effektive mot et fåtall ulike bakterier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

BREDSPREKTET ANTIBIOTIKA

A

Noen antibiotika angriper gram positive og gram negative bakterier mer likt og kalles bredspektrede, altså effektiv mot mange ulike bakterier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

HVA ER ANTIBIOTIKARESISTENS HOS BAKTERIER?

A

Antibiotikaresistens innebærer at bakterier kan leve videre og formere seg selv om de utsettes for antibiotika. Bakterier kan bli resistente på flere måter, først og fremst ved mutasjoner i sitt eget arvestoff eller ved å hente resistentgener fra andre bakterier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

NATURLIG RESISTENS

A

Bakterier som ikke har den strukturen et antibiotikum virker på er naturlig resistente. Denne formen for resistens spres ikke til andre bakterier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

ERVERVET RESISTENS

A

Det kan oppstå mutasjoner i bakteriens arvestoff som gjør dem immune mot antibiotikabehandling, dette kalles ervervet resistens.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

STREPTOKOKKER

A

Runde og ligger på en lang kjede.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

STAFYLOKOKKER

A

Runde og opptrer i drueklaseaktige ansamlinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

HVA ER GAS?

A

Gruppe A-streptokokker. Bakterien forekommer som normalflora i munn og hals.
Kan føre til blant annet luftveisinfeksjoner.
Ved alvorlige tilfeller kan det føre til sepsis og nekrotiserende fasceitt. De siste årene er det sett en økende forekomst av alvorlige, livstruende infeksjoner i underhuden og hinnen rundt muskler (fascie). Dette kan være et uttrykk for at det er mer virulente stammer ute og går. Derfor er man mer pågående med å gi antimikrobiell behandling ved selv uskyldige GAS-infeksjoner i dag enn tidligere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

FORMERING AV VIRUS

A
  • Alene er virusene ufarlige og hjelpeløse
  • De må ha en passende vert for å bli aktive
  • Får de tilgang til levende celler, kan virusene kopiere seg selv.
  • Cellene dør, og de nye virusene angriper nye celler.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

HVA ER MRSA?

A

Betegnelse på gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot et antibiotikum som kalles methicillin og en lang rekke andre antibiotika. MRSA er forkortelse for methicillinresistent staphylococcus aureus.
Finnes normalt på huden, er ufarlig og bidrar til å holde farlige bakterier borte. Men dersom hudens barriere blir butt, for eksempel ved sår, kan disse ufarlige overflatebakteriene trenge inn i kroppen og spres lokalt under huden, eller med blodet til andre deler av kroppen. Når penicilling ikke var like behjelpelig lenger ble meticillin utviklet, som er beregnet for motstandsdyktige stafylokokker. Men det samme skjedde på ny, det tok ikke lang tid før det utviklet seg bakteriestammer som også var resistente mot meticillin.
(Gir hud og sårinfeksjoner, infeksjoner i bein og ledd, lungebetennelse, sepsis og av og til andre alvorlige infeksjoner).

48
Q

HVA ER MRSA?

A

Betegnelse på gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot et antibiotikum som kalles methicillin og en lang rekke andre antibiotika. MRSA er forkortelse for methicillinresistent staphylococcus aureus.
Finnes normalt på huden, er ufarlig og bidrar til å holde farlige bakterier borte. Men dersom hudens barriere blir butt, for eksempel ved sår, kan disse ufarlige overflatebakteriene trenge inn i kroppen og spres lokalt under huden, eller med blodet til andre deler av kroppen. Når penicilling ikke var like behjelpelig lenger ble meticillin utviklet, som er beregnet for motstandsdyktige stafylokokker. Men det samme skjedde på ny, det tok ikke lang tid før det utviklet seg bakteriestammer som også var resistente mot meticillin.
(Gir hud og sårinfeksjoner, infeksjoner i bein og ledd, lungebetennelse, sepsis og av og til andre alvorlige infeksjoner).

På sykehus kan en spredning med MRSA få store behandlingsmessige og økonomiske konsekvenser for det lokale helsevesenet. Krever smitteforebyggende tiltak som er en ulempe både for beboerne og for driften.

49
Q

BAKTERIER SOM KAN GI HJERNEHINNEBETENNELSE

A

Tre bakterier som dominerer: Meningokokker, hemophilus og pneumkokker. Mer spesifikt Neisseria meningitdis, streptococcus pneumonia, hemophilus influenzae.

Det finnes to vaksinetyper mot smittsom hjernehinnebetennelse, den ene gir beskyttelse mot gruppe C og den andre mot A, C, W135 og Y.

50
Q

NEVN 2 BAKTERIEARTER SOM KAN GI SEKSUELT OVERFØRBAR SYKDOM. Skade for foster?

A

Syflis: forårsaket av bakterien treponema pallidum, blir enkelt overført til ufødt barn. Sannsynlig å forårsake en svært alvorlig infeksjon hos fosteret som kan være dødelig. Barnet blir ofte født for tidlig. Ubehandlede spedbarn som overlever har en tendens til å utvikle problemer i flere organer, inkludert hjernen, øynene, ørene, hjertet, huden, tennene og beinene.

Klamydia: forårsaket av bakterien Clamydia trachomatis. Kan føre til økt risiko for abort og for tidlig levering. Nyfødte som er utsatt kan få alvorlige øyeinfeksjoner og lungebetennelse.

51
Q

GJØR REDE FOR GULE STAFYLOKOKKER (forekomst, smitte, infeksjoner)

A

Staphylococcus aureus. På huden til mennesker. Veldig vanlig bakterie som en stor del er bærere av. Sitter oftest i nesen, men kan også være andre steder på kroppen.

Smitter ved: Direkte kontakt, altså hudkontakt fra person til person.

Hvilke infeksjoner som vanligvis fremkaller: Hudinfeksjon for eksempel brennkopper. Verkebyll for eksempel abscess. Matforgiftning.

52
Q

GJØR REDE FOR STREPTOKKER (forekomst, smitte, infeksjoner)

A

Er en del av normalfloraen, finnes dem i munnen, huden, invollene og de øvre luftveiene.

Smitter ved: primært med dråpesmitte og kontaktsmitte. Kan bli smittet bare ved å være i nærheten av noen med bakteriene i kroppen. Når vi puster, og spesielt dersom vi for eksempel nyser eller hoster, vil bakterien smitte via de små vanndråpene som frigjøres fra luftveiene våre.

Hvilke infeksjoner som vanligvis fremkalles: Infeksjon i øvre luftveier, hudinfeksjoner, skarlagensfeber.

53
Q

ÅRSAKER INFEKSJONSSYKDOMMER

A
  • Økende fattigdom
  • Befolkningsvekst og urbanisering
  • Migrasjon og økende handel
  • Klima og økologiske endringer
  • Økende problem med antibiotikaresistens
  • Nye smittsomme sykdommer
54
Q

VIRUSINFEKSJON - FIRE FORLØP

A
  • Akutt infeksjon: Poliomyelitt, forkjølelse, influensa
  • Kronisk Infeksjon (langvarig): Hepatitt B kronisk, C kronisk
  • Latent infeksjon (virusnukleinsyre inlemmes i vertscellens DNA, blir en del av cellens DNA. Kan aktiveres når som helst med gjentatte infeksjonssykdom, blir latent, skjult, resten av livet): Herpes
  • Virus lager svulst: Leverkreft av hepatitt B-virus, underlivskreft av humant papillomavirus
55
Q

GJØR REDE FOR E.COLI (forekomst, smitte, infeksjoner)

A

Tilhører normalfloraen i tykktarmen.

Smitter ved: Gjennom forurenset mat, blant annet fra kjøtt og kjøttprodukter av storfe, sau og geit. I tillegg kan den smitte gjennom blant annet: forurensede grønnsaker, forurenset drikkevann. Kan også smitte ved direkte kontakt med dyr, indirekte via dyrenes avføring fra badevann eller direkte fra person til person gjennom skitne hender.

Hvilke infeksjoner de vanligvis fremkaller: Urinveisinfeksjon, sepsis, meningitt, lungebetennelse, bukhinnebetennelse.

56
Q

NEVNT TO CLOSTRIDIER

A

Clostridium tetani: C. Tetani finnes i jord og i avføring fra hester og andre dyr. De er anaerobe og lager sporere. Bakterien lager et eksotoksin som fremkaller sykdommen stivkrampe (tetanus).

Clostridum botulinum: Denne bakterien finnes i jord og i bunnfall i sjøer samt på planter som vokser i bunnfallet, over hele verden. Den er årsaken til botulisme. Muligheten for utvikling av botulisme foreligger hvis C. botulinumsporer får utviklet seg til bakterier i mat og produserer botulinumtoksin. Dersom en person spiser mat som innholder toksin, vil vedkommende få botulisme. Krever anaerobe forhold, de fleste matvarer inneholder nok oksygen til å hindre bakterievekst, så er ofte sammenheng med spising av hermetisert mat(ofte når den ikke oppvarmes først) og rakørret.

Clostridium difficile: Anaerob bakterie som tilhører tykktarmens normalflora hos 5-10% av oss. Når balansen i tarmens normalflora forstyrres kan den gi pseudomembranøs kolitt.

57
Q

FORKLAR HVORDAN SALMONELLA SMITTER (hvordan redusere risikoen?)

A

For å bli smittet med salmonella, må man spise mat som er infisert med bakterien. Egg og fjærfe (kylling og lignende) kan ofte være infisert. Varmebehandling dreper bakterien og derfor er først og fremst dårlig varmet mat farlig. Eller drikker vann som inneholder salmonella. Bakterien kan finnes i andre matvarer også.

For å redusere risikoen for å bli smittet er det viktigste å ha god hånd- og toaletthygiene. Mat som spises bør være ordentlig tilberedt. Stek og kok maten godt og skrell frukt/grønnsaker. Bakterien kan ikke vokse ved kjøleskapstemperatur, og drepes ved steking og koking.

58
Q

NEVN DE VANLIGSTE VIRUSSYKDOMMENE I NORGE

A
  • Barnesykdommer (kusma, meslinger, vannkopper og røde hunder)
  • Forkjølelse
  • Influensa
  • Munnsår
  • Øyeinfeksjon
  • Lungebetennelse
  • Diaré
  • Mononukleose (kyssesyken)
  • Vorter
59
Q

BAKGRUNNEN FOR AT NOEN INFEKSJONSSYKDOMMER KALLES BARNESYKDOMMER?

A

Først og fremst fordi de forekommer hos barn. Det skyldes at sykdommene er meget smittsomme, slik at de fleste smittes i barndommen. Dessuten gir gjennomgått sykdom livsvarig immunitet.

60
Q

HVORDAN ER VIRUS BYGD OPP?

A

Viruset har en enkel struktur, men likevel stor variasjon i form og strategier. Virus er mindre enn bakterien, og har en enkel oppbygning. De består av sentral nukleinsyre (arvestoff) og av og til noen få enzymer omgitt av en proteinkappe. Dette er den eneste nukleinsyren viruset har, og den er enten DNA eller RNA. Proteinkappen kalles kapsid og beskytter nukleinsyren mot ytre påvirkninger. En annen viktig funksjon er å medvirke til å etablere kontakt mellom viruset og celleoverflaten på for eksempel humane celler. Noen virus har i tillegg et ytre lag, en lipid-membran (virusmembran).

61
Q

HVORDAN FORMERER VIRUS SEG?

A

Når det gjelder muligheten til å formere seg, ligger forholdene dårligere til rette for virus enn for de andre mikroorganismene. Andre mikrober har selv det produksjonsapparatet som trengs for å lage nye mikroorganismer. Virus, derimot, mangler dette apparatet og må derfor “låne” det. De har evnen til, via sin nukleinsyre, å tvinge en vertscelle til å produsere nye viruspartikler. Det innebærer at de må formere seg inne i levende celler.

62
Q

NEVN TRE VIRUS SOM SMITTER VED INOKULASJONSSMITTE OG HVILKE SYKDOMMER DE GIR

A

Tre virus som smitter ved inokulasjonssmitte er HBV, HBC og hiv. Når et smittestoff overføres direkte til blodbanen for eksempel ved sprøytestikk, insektsbitt, seksuell kontakt eller blodoverføring kalles dette inokulasjonssmitte.

Hepatitt B - leverbetennelse
Hepatitt C - leverbetennelse
HIV - kan føre til aids

63
Q

HVA ER LATENT VIRUSINFEKSJON? GI EKSEMPLER

A

Virusnukleinsyre innlemmes i vertscellens DNA (blir en del av cellens DNA).

  • Lar seg ikke påvises
  • Kan aktiveres når som helst med gjentatte infeksjonssykom
  • Latent = Hvilende/skjult resten av livet (gir aldri symptomer)
  • Latent virus kan aktiveres og føre til alvorlig sykdom
  • Eksempel: Helvetesild, alle herpesvirus, syfilis
64
Q

HVA ER FORSKJELLEN PÅ FORKJØLELSE OG INFLUENSA NÅR DET GJELDER SMITTESTOFF OG SYMPTOMER?

A

Både influensa og forkjølelse er forårsaket av virus, men det er forskjellige virus som står bak. Forkjølelse og influensa har mye tilfelles, man kan få feber, hodepine, sår hals og hoste, men det er noen forskjeller.

Ved forkjølelse er det vanligere å være snørrete, tett i nesen, eller sår i halsen. Forkjølelse gir generelt ikke alvorlige helseproblemer som lungebetennelse, baktereinfeksjoner eller sykehusinnleggelse.
Forårsakes av rhinovirus og adnovirus.

Typisk for influensa er høy feber og høy grad av sykdomsfølelse i nærmere en uke. Influensa er en årlig tilbakevennende infeksjonssykdom som skyldes influensavirus A og B. Årlige utbrudd eller epidemier av varierende styrke hos mennesker.

65
Q

ANTIGEN

A

Stoff som er fremmed for kroppen, og som fremkaller produksjon av antistoffer.

66
Q

ANTISTOFFER

A

Proteiner som dannes i organismen ved tilførelse av kroppsfremmede stoffer, antigener. Antistoffene har en hemmende eller ødeleggende effekt på disse.

67
Q

HVORDAN SMITTER INFLUENSA OG HVORFOR OPPSTÅR DET MED JEVNE MELLOMROM INFLUENSAEPIDEMIER

A

Nærdråpe- og kontaktsmitte. Luftsmitte kan også forekomme.

Influensaepidemier er spredning av et nytt virus som få eller ingen kan forventes å ha immunitet mot spredningen skjer oftes innen for et begrenset område.

68
Q

SESONGINFLUENSA

A

Kommer hver vinter. Den skyldes virus som er bare litt forskjellig fra tidligere års virus slik at mange vil være delvis immune. Sykdommen har som oftest et mildt forløp: eldre og kronisk syke har derimot økt risiko for komplikasjoner, som for eksempel pneumoni etter influensainfeksjon.

69
Q

INFLUENSAPANDEMI

A

Oppstår når et nytt influensavirus utvikles, som menneskeheten ikke har noe immunitet mot. Dette resulterer i en verdensomspennende epidemi med enorme dødsfall og antall smittede.

70
Q

HVA SKILLER HERPES SIMPLEX VIRUS TYPE 1 OG TYPE 2?

A

Type 1 er det viruset som vanligvis gir utbrudd som sår på-, i og rundt munnen, mens type 2 er det viruset som som primært gir utbrudd av blemmer på og rundt genitalia. HSV-2 (på kjønnsorganene) overføres seksuelt, mens HSV-1 (på leppene) overføres seksuelt eller ikke-seksuelt.

71
Q

SAMMENHENGEN MELLOM SYKDOMMEN VANNKOPPER OG HELVETESILD

A

Både vannkopper og helvetesild er forårsaket av det samme viruset (varicella zoster).

Etter en har hatt vannkopper, blir viruset liggende latent i kroppen. Viruset oppholder seg i ryggmargen, og kan reaktiveres når som helst, eksempel dersom immunforsvaret blir litt redusert. Når viruset reaktiveres får en det som kalles helvetesild.

72
Q

HVA SKYLDES HEPATITT B, HVORDAN SMITTER DEN OG HVORDAN BESKYTTER VI OSS MOT DEN?

A

Hepatitt B er en sykdom forårsaket av Hepatitt B-virus (HBV). Smitte kan gi akutt hepatitt (leverbetennelse), men kan også føre til en kronisk infeksjon som igjen kan føre til leversvikt og leverkreft.

Direkte kontaktsmitte gjennom seksuell- eller blodkontakt. Inokulasjonssmitte gjennom kontaminerte sprøytespisser ved sprøytedeling og stikkuhell og gjennom kontaminert blodprodukter.

Skadereduserende tiltak som god tilgang på rene sprøyte og annet brukerutstyr. Vaksinere seg mot hepatitt B.

73
Q

GASTROENTERITTER ER UTBREDT, HVA ER VANLIGSTE SMITTESTOFF?

A

Mage og tarminfeksjoner er forårsaket av infeksjonene enterovirus, rotavirus og norovirus.

74
Q

HVA ER FORSKJELLEN PÅ Å VÆRE HIV-INFISERT OG HA AIDS?

A

HIV er et virus som medfører svekkelse av immunforsvaret slik at kroppen er mer mottakelig for infeksjoner og sykdom.

AIDS er en diagnose som brukes ved lang

75
Q

HVA ER FORSKJELLEN PÅ EN BAKTERIE OG ET VIRUS

A

Virus: Er mikroorganismer som ikke er i stand til å formere seg selv. De er avhengig av en vertscelle for å kunne lage flere viruspartikler. Virus har ikke metabolisme. Den kan ikke vokse, formere seg eller ta opp næring før den fester seg til en celle.

Bakterie: Bakterier er encellede mikroorganismer, som er i stand til å formere seg selvstendig ved deling. Bakterie har egen metabolisme og kan ta opp næring.

76
Q

KIKHOSTE SMITTESTOFF OG SMITTEMÅTE

A

Forårsakes av bakterien Bordetella pertussis. Dråpesmitte

77
Q

STIVKRAMPE SMITTESTOFF OG SMITTEMÅTE

A

Forårsakes av bakterien clostridium tetani. Kommer inn i kroppen vår gjennom hel hud. Store, forurensende sår gir høy risiko.

78
Q

SMITTSOM HJERNEHINNEBETENNELSE SMITTESTOFF OG SMITTEMÅTE

A

Forårsakes av bakterien meningokokker. Smitte gjennom spytt.

79
Q

VANNKOPPER SMITTESTOFF OG SMITTEMÅTE

A

Forårsakes av bakterien Varicella-zoster. Smitter ved dråpesmitte, luftsmitt.

80
Q

RØDE HUNDER SMITTESTOFF OG SMITTEMÅTE

A

Forårsakes av bakterien Rubellaviruset. Smitter ved dråpesmitte.

81
Q

TUBERKULOSE SMITTESTOFF OG SMITTEMÅTE

A

Forårsakes av bakterien Mycobakterium tubercolossis. Smitter ved luftsmitte.

82
Q

AIDS SMITTESTOFF OG SMITTEMÅTE

A

HIV viruset. Man kan få viruset når væske fra infiserte personer kommer inn i kroppen din. (finnes i blodet, i menns sæd og i kvinners skjedevæske).

83
Q

GONORÈ SMITTESTOFF OG SMITTEMÅTE

A

Forårsakes av bakterien Neisseria gonorrhoea. Seksuelt overførbar sykdom.

84
Q

RS-VIRUS FREMKALLER HVILKE INFEKSJON?

A

Nedre luftveisinfeksjoner - bronkolitt - hos små barn.

85
Q

CLOSTRIDIUM TETANI FREMKALLER HVILKE INFEKSJON?

A

Stivkrampe

86
Q

HELICOBACTER PYLORI FREMKALLER HVILKE INFEKSJON?

A

Magesårsykdommen

87
Q

EPSTEIN-BARR VIRUS FREMKALLER HVILKE INFEKSJON?

A

Kyssesyken (mononukleose)

88
Q

SMITTEMÅTEN FOR CHLAMYDIA TRACHOMATIS?

A

Kontaktsmitte gjennom vaginalt eller rektalt samleie.

89
Q

SMITTEMÅTEN FOR HEPATITT A?

A

Vehikkel, seksuell kontakt gjennom oralsex og fekal oral kontakt. Mor og barn.

90
Q

SMITTEMÅTEN FOR HEPATITT C?

A

Smitter gjennom blod, eksempel deling av sprøyter hos rusmisbrukere.

91
Q

SMITTEMÅTEN FOR LEGIONELLA?

A

Overføres fra vanndamp, fra oppvarmet vann, oftes gjennom dusjanlegg. Luftrenseanlegg eller kjøletårn i hotell og kjøpesentre. Puster inn vanndamp.

92
Q

HVORFOR ER DRENASJE AV EN ABSCESS MER EFFEKTV ENN ANTIBIOTIKA?

A

Å gi antibiotika mot en abscess vil ikke hjelpe mot verket som ligger inne i blemmen. Derfor er det ofte mer effektivt å stikke hull på abscesser slik at pusset i det infiserte området blir tømt. Om ikke drenasje fungerer på en abscess, må det til med kirurgiske inngrep. Kan gi etter en drenasje av en abscess slik at eventuelt rester av bakterier dør.

93
Q

KREFT, OG FÅR HELVETESILD, HVILKE SMITTESTOFF, OG ÅRSAKEN TIL AT PASIENTEN HAR FÅTT HELVETESILD?

A

Varicella-zoster virus. Helvetesild er forårsaket av viruset zoster, zosterviruset forekommer av at pasienten tidligere i sin barndom har hatt vannkopper som forårsakes av virus varicella. Etter vannkopper (varicella) blir viruset latent i kroppen, og kan reaktiveres ved nedsatt immunforsvar. Det heter herpes-zoster virus. Denne pasienten har nedsatt immunforsvar. Det heter herpes-zoster virus. Denne pasienten har nedsatt immunforsvaret på grunn av kreft og kreftbehandlingen, og derfor reaktiveres viruset.

94
Q

HVILKE PASIENTER ER SPESIELT MOTTAKELIG FOR SOPPINFEKSJON?

A

Soppinfeksjon i skjeden er vanlig infeksjon hos kvinner. Pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar får lettere pneumocystis. Barn med allergener.

95
Q

HVA ER DE MEST KARAKTERISTISKE TEGNENE KROPPEN GIR PÅ EN INFEKSJONSSYKDOM?

A
  • Nedsatt allmenntilstand
  • Feber
  • Inflammasjon
  • Forhøyet CRP
  • Dårlige matlyst
  • Smerter
96
Q

DESINFEKSJON

A

Er en prosess for å uskadeliggjøre mikroorganismer. Denne prosessen dreper de fleste mikroorganismer, men den tar ikke livet av bakteriesporer.

97
Q

STERILISERING

A

Prosess som dreper alle mikroorganismer, også bakteriesporer. Steriliserte gjenstander og tekstiler betegnes som sterile, altså fri for mikroorganismer.

98
Q

ANTISEPTIKK

A

Dreper mikrober på vev, for eksempel jod, alkohol, håndsprit, klorhexidin.

99
Q

ASEPTIKK

A

Fjerner mikrober fra utstyr/overflater. Aseptikk steriliserer og desinfiserer. Det gjør at for eksempel operasjonsstuen er helt ren.

100
Q

UTSTYR SOM KOMMER I DIREKTE KONTAKT MED BLODBANEN MÅ VÆRE STERILT, HVORFOR ER IKKE DESIFEKSJON BRA NOK?

A

Desinfeksjon er ikke nok fordi det dreper kun noen mikroorganismer, og den tar ikke livet av bakteriesporer. Det er veldig viktig å drepe alle mikroorganismer og bakteriesporer når utstyret skal i kontakt med blodbanen.

101
Q

PASIENT, ANTIBIOTIKA, HVITAKTIG BELEGG PÅ TUNGENEN

A

En soppinfeksjon som er forårsaket av en langvarig antibiotikakur.

102
Q

GRAVIDE BLIR RÅDET I Å IKKE HA KONTAKT MED KATTER, HVORFOR?

A

Toksoplasmose er en sykdom som skyldes en parasitt. Katten er hovedvert for parasitten, som formerer seg i kattens tarmer. Mennesker smittes via avføring fra katter. Dersom en gravid blir smittet, kan parasitten overføres til fosteret og gi lette alvorlige skader.

103
Q

HVORFOR GIR FREMMEDLEGEMER SOM BLÆREKATETER OG VENEFLON ØKT RISIKO FOR INFEKSJON?

A

Inngangsport for bakterier.

104
Q

SMITTEKJEDE

A

Omfatter smittestoffer (mikroorganismen), smittekilder, smitteveier (smittemåter), og det mottakelige individet (smittemottaker). Skal en infeksjonssykdom spre seg til flere individer, må hele denne kjeden være intakt, det vil si at vi må ha både aktuelle mikroorganismen til stede, en eller flere smittekilder og smitteveier og mottakelig individer.

105
Q

SMITTEKILDE

A

Menes gjerne mennesker eller dyr som skiller ut mikroorganismer

106
Q

SMITTEVEIER

A

Vi deler smitteveiene inn i de direkte og de indirekte smittemåtene. den direkte måten kan deles inn i direkte kontakt mellom to personer, kontakt via dråper, kontakt direkte gjennom mottakelig vev (eks dyrebitt). De indirekte måtene kan deles inn i vehikkelbåren, vektorbåren (insekter) og luftbåren smitte.

107
Q

DET MOTTAKELIGE INDIVIDET

A

Det siste leddet i smittekjeden. Infeksjonsforsvaret er avgjørende for at vi ikke bukker under til tross for ulike mikroorganismer stadig går til angrep på oss.

108
Q

AUTOINFEKSJON

A

Bakterier fra normalflora kommer steder der de ikke skal. E. Coli fra tarmen til urinrøret fører til urinveisinfeksjon.

109
Q

FRISK SMITTEBÆRER

A

Mange mennesker er bærere av potensielt patogene mikroorganismer uten å være syke. Slike friske smittebærere kan spre mikroorganismer og være utgangspunkt for infeksjoner hos andre mennesker. Eksempler på dette er friske bærere av gule stafylokokker, meningokokker, gonokokker, difteribasiller og forskjellige virus.

110
Q

FEKAL-ORAL SMITTE

A

Smitte fra tarm til munn. Ved tarm-munn-smitte kan spredningen også være mer begrenset, i form av kontakt mellom en syk og en frisk person. Overføring av smittestoff skjer da gjerne via hendene. Blant annet salmonella, Hepatitt a og e og poliovirus.

111
Q

INOKULASJONSSMITTE

A

Infeksjoner kan overføres ved at mikroorganismer bringes i direkte kontakt med mottakerens blod eller vev via rifter i hud og slimhinner. Ved blodtransfusjon har slike overføringer skjedd, av blant annet hepatittvirus og hiv, men med dagens strenge krav til blodgivere og omfattende laboratorieundersøkelser av giverblodet er dette meget sjeldent. Overføringen kan også skje som injeksjon ved bruk av urene sprøyter, ved stikkskader eller ved kirurgisk inngrep.

112
Q

NEVN EN SYKDOM SOM FORÅRSAKES AV BORRELIA BURGDORFERI (FLOTTBITT)

A

Borteliose: lymfesykdom (flottbitt)

113
Q

NEVN EN SYKDOM SOM FORÅRSAKES AV MRSA

A

Gule stafylokokker: sårinfeksjoner, bylledannelse eller blodforgiftning (sepsis)

114
Q

NEVN EN SYKDOM SOM FORÅRSAKES AV CLOSTRIDIUM TETANI

A

Stivkrampe

115
Q

NEVN EN SYKDOM SOM FORÅRSAKES AV E. COLI

A

Urinveisinfeksjon, lungebetennelse, nyreskade, diare

116
Q

NEVN EN SYKDOM SOM FORÅRSAKES AV CANDIDA ALBICANS

A

Soppinfeksjon i munn og underliv.

Mikrobiologi (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions