A met Flashcards
Primære faktorer
motsetninger og variasjoner i lufttemperaturen, dernest luftens varierende innhold av vanndamp, vann og is.
Sekundære faktorer
lufttrykket og forandringer på det, hvilke vinder dette setter opp. Terrenget og overgang fra hav til land.
Havets innvirkning
2/3 av jordoverflaten er dekket av vann. Fra vannmassene foregår det stadig fordampning opp i atmosfæren som avkjøles, kondenseres og faller tilbake i form av nedbør.
Jordoverflatens innvirkning
jordens overflate kan ha stor innvirkning på været, fjellkjeder kan stanse eller forandre retningen på luftmasser i bevegelse.
Vanndamp
i de lavere lagene inneholder atmosfæren også fra 0 til 5% vanndamp. Vanndampen er meteorologisk sett den viktigste bestanddelen.
Vertikal inndeling
Ytterst mot verdensrommet har vi termosfæren. Deretter mesosfæren, stratosfæren og nærmest jorda troposfæren. Grenseflaten mellom stratosfæren og troposfæren kaller vi tropopausen.
Troposfæren
opp til ca. 36.000 fot. Praktisk talt alle værfenomener oppstår her. Store temperatursvingninger nærmest jordoverflaten skaper tetthetsforskjeller og sirkulasjon. Trykk, temperatur og vindstyrke varierer. Temperaturen synker gradvis med høyden - ca. 2o per 1000 fot. Ved polene strekker troposfæren seg til ca. 25.000 ft, og ved ekvator kan den nå opp til 60.000 ft.
Stratosfæren
l ca. 260 000 fot. Stabil temperatur på -56o, ingen turbulens. Skjer det normalt ingen skydannelse, men med jevne mellomrom forekommer kraftige vindbelter i nederste del - jetstrømmer - som har hastighet 100-300 knop.
Tropopausen
skillet mellom stratosfæren og troposfæren. Varierende høyde over jordoverflaten avhengig av temperaturforhold. Temperaturen vil være konstant med høyden i tropopausen. Der luftmassene er varmest er tropopausen høyest. Ekvator 15-20 km, polene 8-10 km.
Temperaturen i atmosfæren
faller med høyden til tropopausen hvor temperaturen stabiliserer seg på ca. -56,5o C. Videre oppover i stratosfæren er temperaturen konstant, og så stiger den mot ca. 0o C. Ved høy troposfære blir temperaturen øverst svært lav (-70o), ved lav blir det omvendt (- 40o).
Inversjon
luftsjikt der temperaturen øker med høyden. Stabil luft under inversjonen. Inversjon kan gi dårlig sikt og VFR forhold. Selve inversjonslaget kan man se ved et tydelig dislag. Noen ganger forekommer stratus under inversjon.
Barograf
aneroidbarometer tilkoblet en skriveanordning som lager en kurve på en papirrull.
Lufttrykk variasjon
ved bakken er det ca. 30 fot (8 m) mellom hver hPa. I 22 000 fot er det 16 m mellom hver hPa. Måles i kraft per flateenhet (ikke volumenhet). Oppgis i Pa (newton per m2).
Gj.snitt. 1013,25 hPa = 1 atmosfære = 1 kg/cm2. Trykket blir halvert i ca. 18 000 fot. Måles med
f.eks. kvikksølvbarometer (Hg) eller aneroidbarometer.
Lufttrykk på værkart
trykket blir korrigert og omregnet til nivået ved havflaten for å kunne
sammenligne trykk på forskjellige steder.
Isobarflate
en flate lagt ut på en slik måte at den berører alle de punktene i atmosfæren i et
bestemt område som har samme trykk. Den vertikale avstanden mellom isobarflatene er tettere
nær bakken enn oppe i høyden.