A met

Question 1

Primære faktorer

Answer 1

motsetninger og variasjoner i lufttemperaturen, dernest luftens varierende innhold av vanndamp, vann og is.

Question 2

Sekundære faktorer

Answer 2

lufttrykket og forandringer på det, hvilke vinder dette setter opp. Terrenget og overgang fra hav til land.

Question 3

Havets innvirkning

Answer 3

2/3 av jordoverflaten er dekket av vann. Fra vannmassene foregår det stadig fordampning opp i atmosfæren som avkjøles, kondenseres og faller tilbake i form av nedbør.

Question 4

Jordoverflatens innvirkning

Answer 4

jordens overflate kan ha stor innvirkning på været, fjellkjeder kan stanse eller forandre retningen på luftmasser i bevegelse.

Question 5

Vanndamp

Answer 5

i de lavere lagene inneholder atmosfæren også fra 0 til 5% vanndamp. Vanndampen er meteorologisk sett den viktigste bestanddelen.

Question 6

Vertikal inndeling

Answer 6

Ytterst mot verdensrommet har vi termosfæren. Deretter mesosfæren, stratosfæren og nærmest jorda troposfæren. Grenseflaten mellom stratosfæren og troposfæren kaller vi tropopausen.

Question 7

Troposfæren

Answer 7

opp til ca. 36.000 fot. Praktisk talt alle værfenomener oppstår her. Store temperatursvingninger nærmest jordoverflaten skaper tetthetsforskjeller og sirkulasjon. Trykk, temperatur og vindstyrke varierer. Temperaturen synker gradvis med høyden - ca. 2o per 1000 fot. Ved polene strekker troposfæren seg til ca. 25.000 ft, og ved ekvator kan den nå opp til 60.000 ft.

Question 8

Stratosfæren

Answer 8

l ca. 260 000 fot. Stabil temperatur på -56o, ingen turbulens. Skjer det normalt ingen skydannelse, men med jevne mellomrom forekommer kraftige vindbelter i nederste del - jetstrømmer - som har hastighet 100-300 knop.

Question 9

Tropopausen

Answer 9

skillet mellom stratosfæren og troposfæren. Varierende høyde over jordoverflaten avhengig av temperaturforhold. Temperaturen vil være konstant med høyden i tropopausen. Der luftmassene er varmest er tropopausen høyest. Ekvator 15-20 km, polene 8-10 km.

Question 10

Temperaturen i atmosfæren

Answer 10

faller med høyden til tropopausen hvor temperaturen stabiliserer seg på ca. -56,5o C. Videre oppover i stratosfæren er temperaturen konstant, og så stiger den mot ca. 0o C. Ved høy troposfære blir temperaturen øverst svært lav (-70o), ved lav blir det omvendt (- 40o).

Question 11

Inversjon

Answer 11

luftsjikt der temperaturen øker med høyden. Stabil luft under inversjonen. Inversjon kan gi dårlig sikt og VFR forhold. Selve inversjonslaget kan man se ved et tydelig dislag. Noen ganger forekommer stratus under inversjon.

Question 12

Barograf

Answer 12

aneroidbarometer tilkoblet en skriveanordning som lager en kurve på en papirrull.

Question 13

Lufttrykk variasjon

Answer 13

ved bakken er det ca. 30 fot (8 m) mellom hver hPa. I 22 000 fot er det 16 m mellom hver hPa. Måles i kraft per flateenhet (ikke volumenhet). Oppgis i Pa (newton per m2).
Gj.snitt. 1013,25 hPa = 1 atmosfære = 1 kg/cm2. Trykket blir halvert i ca. 18 000 fot. Måles med
f.eks. kvikksølvbarometer (Hg) eller aneroidbarometer.

Question 14

Lufttrykk på værkart

Answer 14

trykket blir korrigert og omregnet til nivået ved havflaten for å kunne
sammenligne trykk på forskjellige steder.

Question 15

Isobarflate

Answer 15

en flate lagt ut på en slik måte at den berører alle de punktene i atmosfæren i et
bestemt område som har samme trykk. Den vertikale avstanden mellom isobarflatene er tettere
nær bakken enn oppe i høyden.

Question 16

Isobarer

Answer 16

linjer på igjennom punkter med samme lufttrykk i en gitt høyde. Isobarer kan ikke
krysse hverandre

Question 17

Flygenivåer

Answer 17

flight level - tar utgangspunkt i trykkflater i forhold til standard atmosfære - oppgis
i fot/100. Med høydemåler innstilt på 1013,25 hPa (29.92 inHg) kan man fly i flight level

Question 18

Trykkgradienten

Answer 18

gradient = endring av en størrelse pr. lengdeenhet i gitt retning. Gradientens
størrelse er et mål for den kraft som virker inn på luftpartiklene og resulterer i vind. Der isobarene
er tettest er gradienten stor og vinden sterk.

Question 19

Trykkmønster

Answer 19

trykksystemene - ved å tegne ned isobarene på et værkart får vi frem
trykkmønstrene mellom høyere og lavere trykk.