9 kapitell 3 celler Flashcards
Animosyre
Kjemisk stoff som alle proteiner er bygd opp av.
Cellkjerne
Avgrenset del inne i de fleste celler. Her ligger arvestoffet (DNA)
Celler
Smådelene som alle levende vesener er bygd opp av.
Cellesaft
Tyntflytende væske i cellenes saftrom. Kan inneholde smaksstoffer og fargestoffer.
Cellevegg
Oppstivende vegg utenfor cellemembranen i planteceller og mange bakterieceller.
Cellevæske
Tyktflytende væske i cellen. Består av vann og oppløste stoffer som cellen trenger.
Celleånding
Kjemisk prosess i cellen der energirike næringsstoffer blir brutt ned til stoffer med mindre energi, slik at det frigjøres energi som kan brukes til andre ting. I celleåndingene blir glukose og oksygengass omdannet til karbondioksid, vann og energi.
DNA
Langt, spiralsnodd molekyl i cellekjernen. Inneholder oppskriften på hvilke proteiner som skal produseres i cellenes ribosomer.
Druesukker
Se glukose.
Elektronmikroskop
Apparat som ved hjelp av elektronstråler kan forstørre det vi ser, flere millioner ganger.
Forstørrelsesglass
Linse som vi bruker for å se et forstørret bilde av små ting. Linsa er tykkest på midten (konveks).
Fotosyntese
Kjemisk reaksjon grønne planter der vann og karbondioksid blir omgjort til glukose og oksygengass under påvirkning av lysenergi.
Glukose
Energirik, kjemisk forbindelse med kjemisk formel C6H12O6. Dannes i fotosyntesen, smaker søtt og finnes i honning, grønnsaker og frukt. Blir også kalt druesukker.
Hudlag
Cellelag som sitter ytterst på mange flercellede organismer, blant annet øverst og nederst i bladene.
Karbondioksid
Gass som finnes naturlig i atmosfæren (cirka 0,04 prosent). Kjemisk formel er CO2. «Avfallsstoff» etter celleåndingene og ett av stoffene som plantene bruker i fotosyntesen. innholdet i atmosfæren har økt sterkt, og dette forårsaker global oppvarming.
Kjemisk energi
Energi som er «bundet» i kjemisk stoffer, for eksempel i glukose, kull, ved og bensin. Energien kan brukes til andre ting ved at den frigjøres i kjemisk reaksjoner (for eksempel i celleåndingen).
Klorofyll
Grønt fargestoff i kloroplasten som er viktig for fotosyntesen.
Kloroplast
(flertall: kloroplaster), grønn smådel i planteceller som utfører fotosyntese under påvirkning av lys.
Ledningsstrenger
Tynne rør i plantenes stilker og blader, som kan frakte vann med oppløste stoffer. Kalles også bladenes «nerver».
Lukkeceller
Celler som ligger rundt spalteåpningene i bladene, og som kan lukke eller åpne disse.
Lysmikroskop
Apparat som ved hjelp av lys kan forstørre det vi ser, opptil 2000 ganger.
Membran
Tynn hinne som omgir cellen og mange av smådelene i cellen, blant annet kjernen og mitokondriene.
Mikroskop
Apparat som brukes til å forstørre bildet vi ser (objektet).
Mitokondrium
(flertall: mitokondrier), smådel i cellen som skaffer cellen energi ved at energirike stoffer brytes ned i celleåndingen.
Organisme
Levende vesen, for eksempel en plante, et dyr, en sopp eller en bakterie.
Palisadeceller
Avlange celler som sitter tett i tett under hudlaget på bladene. Inneholder kloroplaster.
Ribosom
Cellenes «proteinfabrikk» - bitte liten del i cellen som produserer proteiner. Hver celle inneholder veldig mange ribosomer.
Saftrom
Blærer «også kalt vakuoler) i plantecellene. Stiver opp planten og er cellenes lagringsplass for oppløste stoffer. Inneholder cellesaft.
Svampceller
Celler som sitter løst sammen i et blad, med hulrom mellom (som i en svamp) slik at gasser lett kan passere. Inneholder kloroplaster.
