4.6

Question 1

Nervesystemet bygges opp av en sentral og en perifer del. Det sentrale omfatter hjernen, med den
forlengede marg (medulla oblongata), lillehjernen (cerebellum) og ryggmarg. Nevroner kommer inn
og går ut fra ryggmargen, via hjernenerver eller spinale nerver. Nerverøtter som flytter seg inn i
plexus danner til slutt de perifere nervene som ender i kroppens muskler.
Hjernen er inddelt i lapper, også kalt lobulus. Hovedlappene
er frontal, parietal, temporal, occipital og den limbiske lapp på
medialsiden.

Answer 1

Grå hjernesubstans – Nervecellelegemer i hovedsak, grå substans utgjør foldene i hjernebarken og
sentrale hjernestammekjerner. I ryggmargen danner den i tverrsnitt en H-lignende figur. Kjerner i
form av cellelegemer finnes i cortex cerebri, mens også i en del kjerneområder. I hjernestammen,
basale kjerner (rundt ventriklene, basalgangliene, thalamus, nucleus), og i cerebellum.
Hvit substans - Består i all hovedsak av axoner i form av nervetråder og gliaceller. Disse er
myelinisert og det er dette som gir de en lysere farge.

Question 2

organer. Aksjonspotensialet fører til at nevronet skiller ut molekyl.
- Består av en cellekropp (som inneholder cellekjernen), dendrittene som tar imot signal
og aksonene sender den. Nervecellene

Answer 2

Nevroner blir stimulert og transmittsubstansen skilles ut i synapsen (mellomrommet mellom
to nevroner).

Terminalbutonene sender videre til dendrittene. Cellemembranen skiller ut
avfallsstoffer og gir næring.
- Nevroners elektriske aktivitet: Aksjonspotensialer

Question 3

Hjernebarken

Answer 3

Rundt 5-6 mm tykk. Består hovedsakelig av nevroner. Men også en del gliaceller,
synapser og dendrittiske forbindelser.