4 uke - FORVALTNINGSLOVEN - saksbehandling, klage og taushetsplikt mm. Flashcards
- Hvorfor har vi saksbehandlingsregler?
Hvilke hensyn, og verdier, ligger til grunn for forvaltningsloven.
- Sikre rettsikkerhet:
- Forsvarlig og hensynsfull saksbehandling
- Forutsigbarhet.
- Etiske krav.
- Handler om inngrep i borgernes liv (rettssvære)
- Om å hjelpe medmennesker.
- For å behandle saker og konflikter ved hjelp av juridisk metode.
- For å treffe vedtak, enkeltvedtak, forskrifter, dokumenter: - Eksempler er søknader om støttekontakt eller om hjelpemidler, evt også om det skal opprettes IP eller ikke.
- Se også prinsippene for forvaltningsloven.
- a) Hvem gjelder forvaltningsloven av 10.02. 1967 for?
§ 1. “lovens generelle virkeområde”
- Forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov.
- Som forvaltningsorgan reknes i denne lov et hvert organ for stat eller kommune.
- Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.
- b) Forklar kapittelinndelingen / oppbygningen i forvaltningsloven?
Kap II og III gjelder alle sider ved forvaltningsarbeid
- altså gjelder disse alltid, handler om habilitet.
Kap IV til VI gjelder bare for enkeltvedtak
Kap VII gjelder bare for forskrifter
- a) Hva er et enkeltvedtak? Gi eksempel på enkeltvedtak og forskrift.
Se Fvl § 2 “definisjoner” b) og c)
Enkeltvedtak
– avgjørelse for en eller flere bestemte. personer som er bestemmende for rettigheter eller plikter
– anvendelse av regler på konkrete saker.
- *Forskrift**
- vedtak om regler, generelt utformet.
- et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer.
Eksempler :
- enkeltvedtak : om tvang, adferdsvansker, familiesaker, osv.
- forskrifter : kan være for studenter? siden det stadig kommer nye studenter hvert år/semester, vil det være antall ubestemte personer et vedtak retter seg mot. Kan f.eks være om begrunnelse av eksamen og klagefrist på dette (3uker).
- b) Hvem anses som part?
Hvorfor er definisjonene spesielt viktige?
Fvl § 2. e) : en part er en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.
Viktig fordi
- en part har rettigheter og plikter…
- Fvl § 6 1 ledd : En offentlig tjenestemann er ugild når han er part i saken, i slekt eller svogerskap med en part, nær familie, gift, verge, mm.
- a) Hva menes med inhabilitet?
Vis til forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet og gi eksempler på når en tjenestemann er inhabil.
Gi eksempler både fra § 6, 1. og 2. ledd
Inhabilitet handler om ugyldighet. se fvl kap 2.
likebehandlingsprinsippet, forsvarlighetsprinsippet (rettsikkerhet).
Fvl § 6 “habilitetskrav”
En offentlig tjenestemann er ugild (inhabil) til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak, når :
1 ledd: Part i saken, slekt/familie, verge, ektefelle. Person eller selskap som er part i saken.
2 ledd: ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet (bla samboerforhold). Det skal særlig legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. §
- b) Hvorfor har vi regler om inhabilitet?
§ 6, 2 ledd. For å sikre at ikke særlig heldige/m fordeler eller uheldige/m tap el ulemper ang. behandlinger og avgjørelser i en forvaltningssak.
For å sikre likebehandlingsprinsippet. (rettsikkerhet)
Forsvarlighetsprinsippet
Utredningsprinsippet og forutberegnelighetsprinsippet
Se Forvaltningsloven kapittel II om inhabilitet.
- a) Hva menes med «så godt opplyst som mulig» i
§ 17, 1. setning?
Handler om rettsikkerhet: se alle prinsipper. (Saklighetsprinsippet, det kontradoriske prinsipp, forsvarlighetsprinsippet, likebehandlingsprinsippet, utredningsprinsippet, forutberegnelighetsprinsippet, personvernsprinsippet og offentlighetsprinsippet).
Det er også et krav om hurtighet som kan komme i konflikt med forsvarlighetsprinsippet. f.eks å sikre grunndighet og hurtighet.
Fvl § 17, 1 setning : (dette gjelder kun for enkeltvedtak) Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.
- Både faktiske og rettslige forhold må undersøkes og avklares.
- Opplysningene skal dokumenteres jfr både fvl § 11d (muntlig nedtegning) og personopplysningsloven § 11e (korrekt og oppdatert) Henger sammen med kravet om hurtighet.
- Her finner vi også kravet til grundighet.
- Riktig forståelse og kunnskap i saken, men NB avveining mellom verdier – grundighet vs effektivitet
- Mulig inngripende beslutninger krever større aktsomhet
- Kan i tillegg ses som uttrykk for den generelle ulovfestede regel om at saksbehandling skal være forsvarlig
- b) Forklar hva som ligger i varslingsplikten jfr. Fvl § 16 og § 17 andre og tredje ledd.
For enkeltvedtak.
Handler om det kontradiktoriske prinsipp.
- Parter skal varsles og gis mulighet til medbestemmelse og å gi opplysninger i og om saken.
- Vedtak skal ikke komme ut av det blå….
§ 16 (forhåndsvarsling):
Forhåndsvarslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sitt tarv og rett til å uttale seg om dette.-
§ 17
2 ledd: …
3 ledd: « Partene bør også for øvrig gjøres kjent med opplysninger av vesentlig betydning som det må forutsettes at de har grunnlag og interesse for å uttale seg om, og som parten etter §§ 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med»
- se også: Forhåndsvarsling kan unnlates dersom i § 16. § 17:
- *§ 16, 3 ledd**: A) ikke praktisk mulig eller fare for at vedtak ikke kan gjennomføres. B og C) sikkerhetsventiler for å hindre tidkrevende varsler der nytten er liten
6.a) Hvor finner du bestemmelsene om informasjons- og veiledningsplikten i forvaltningsloven? Hva tilfører forvaltningsforskriften her?
Forvaltningsloven kapittel III (3) (gjelder alle saker)
§ 11. (veiledningsplikt).
§ 11 a. krav til hurtighet (og informasjon.
§ 12 - del av veiledningsplikten.
Kap 4 (i enkeltvedtak) :
§ 16. (forhåndsvarsling).
§ 17. (forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt).
Veilednings- og informasjonsplikt også etter:
§ 27, 3. og 4. ledd, - når et vedtak er fattet.
Veiledningsplikten må også suppleres med spesiallovgivningen:
Bvl § 4-4 første ledd, Sotjl § 17 Hol § 3-3, 1. ledd, og Pbrl
kap.3 - Her utvides plikten til å gjelde også andre områder, ikke bare «sitt eget» etter forvaltningsloven.
- b) Hva menes med veilednings- og informasjonsplikten?
§ 11. (veiledningsplikt): Kort fortalt fra ppt:
- Veiledningsplikten leses som informasjonsplikt.
- Informasjon om gjeldende lover, forskrifter, vanlig praksis på saksområdet, regler for saksbehandling og regler om partens rettigheter og plikter.
-Peke på forhold som kan ha betydning”. § 11, 2. ledd
- vurdere veiledningsbehovet etter eget tiltak § 11, 3. ledd
- Ikke forutsetning at organet har en sak under behandling § 11, 4 ledd
– henvise videre til rette instans
Veiledningsplikten ovenfor ressurssvake grupper:
– spesielt behov for at rettssikkerhet ivaretas
– organet kan ikke unndra seg med ressurser på tross av § 11, 1. ledd, 3. setning. 1 ledd: Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte. 2 ledd: Etter forespørsel fra en part og ellers når sakens art eller partens forhold gir grunn til det, skal forvaltningsorganet gi veiledning om: a) gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende sakområde, og b) regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet. 3 ledd: om å vise vedkommende til rett organ.
Veilednings- og informasjonsplikt
- *§ 27**, 3. og 4. ledd, når et vedtak er fattet:
- informasjon om klageadgang, klagefrist og klageinstans
- fritt rettsråd - organets veiledningsplikt og - sakskostnader
Forvaltningsloven § 12 - også en del av veiledningsplikten.
- *§ 16** Forhåndsvarsling - informasjonsplikt.
- *§ 17.** (forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt).
- c) Har barnevern og sosiale tjenester egne bestemmelser som utdyper veilednings- og informasjonsplikten?
Veiledningsplikten må også suppleres med spesiallovgivningen: - Bvl § 4-4, 1 ledd - Sotjl § 17 - Hol § 3-3, 1. ledd - Pbrl kap.3
Bvl § 4-4, 1 ledd
Råd, veiledning og hjelpetiltak.
Bvl - rett til å ha samtale med barnet
- Gjør rede for innsynsretten jfr. Fvl §§ 18-19. Vis til hovedregel og unntak. Gi eksempler på unntak.
Det er partene som har innsyn.
Partsinnsyn Fvl § 18 er hovedregel - ved spørsmål om unntak (ikke innsyn): begynn alltid med hovedregelen!
Praktisk viktige: er § 18 a og 19, spesielt § 19, 1. ledd, bokstav d.
- *Fvl § 18:**
- *1 ledd:** En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, for så vidt ikke annet følger av reglene i §§ 18 til 19. Gjelder også etter at vedtak er truffet. Se også retten til mindreårige her.
- *2 ledd:** vurdere innsyn uansett unntak (helt eller delvis innsyn). Innsyn bør gis dersom hensynet til parten veier tyngre enn behovet for unntak.
- *§ 18 a:** om unntak. En part har ikke krav på å gjøre seg kjent med dokument som et forvaltningsorgan har utarbeided for sin egen interne saksforberedelser.
- *§ 19** (innskrenket adgang til visse slags opplysninger) :
- a) Hvorfor skal vedtak begrunnes?
Gi argumenter for og imot
Se fvl §§ 24 og 25 (gjelder enkeltvedtak..)
Argumenter for:
Først og fremst en forklaring til parten/e. For at alle involverte personer skal kunne forstå saken (vedtaket). Den avgjørende bestemmelsen (hjemmelen!) må konkretiseres og evt forklares. Faktiske forhold og hensyn saken bygger på må kunne begrunnes.
Rettsikkerhet - Forsvarlighetsprinsippet.
- Regler vedtaket bygger på (fvl §25).
Opplysningplikt og veiledningplikt? fvl
Muligheter for å klage. fvl
Hensyn - Råd, veiledning, helhetlig tilbud, aksept
- forståelse av begrunnelsen ; (fvl§25, 1.ledd, 2. setning).
Argumenter imot: ???
Hurtighetskravet/prinsippet (rettsikkerhet) ???
Det vil finnes dokumenter, men strengt innsyn i saken. ???
Forvaltningsloven:
Fvl § 24
2 ledd: kan la være å gi begrunnelse, men ikke om det virker eller er nødvendig (om en tror at dem det rammer vil være misfornøyd, må en altså grunngi). I misfornøyde saker bør en altså grunngi nøye.
- En har også rett til å kreve begrunnelse.
4 ledd: kan også unnlates å gi, dersom en ikke kan røpe opplysninger, som parter etter §19 ikke har krav på å bli kjent med.
Fvl § 25
1 ledd: regler vedtaket bygger på (mm…).
2 og 3 ledd: grunngi faktiske forhold og hensyn.
- b) Gjør rede for når et vedtak skal begrunnes og hvilket innhold begrunnelsen skal ha jfr. Fvl §§ 24-25.
§ 24 Når enkeltvedtak skal begrunnes - En forklaring for parten, en hjelp til forvaltningens tanke og tydelighet for klageorgan - Begrunnes samtidig med vedtaket
Unntak i 2. ledd
§ 25 Begrunnelsens innhold - Avgjørende rettslig innhold, regler må vises. Hjemmelen må forklares og konkretiseres. Avgjørende faktiske forhold.
De utslagsgivende forhold skal nevnes/ synliggjøres Hovedhensyn ved skjønn – hvilke avgjørende avveininger er vektlagt. Kravene til begrunnelsen skjerpes jo mer alvorlig, omfattende eller inngripende vedtaket er.