3.3 Helseeffekter Av Stråling Flashcards
Hvilke stråling er ioniserende
Radioaktiv stråling har nok energi til å slå løs elektroner fra kjernene fra atomer og molekyler. Atomer og molekyler blir ionisert.
Alfa-, beta-, gamma-, røntgen- og UV-stråling (c) er ioniserende.
Alfa- og betastråling er radioaktive.
UV og røntgenstråling er elektromagnetisk stråling.
Gammastråling er både radioaktiv og elektromagnetisk.
Elektromagnetisk stråling som har kortere bølgelengde enn synlig lys regnes som ioniserende.
Stråledose
En stråledose er den energimengde. Som blir avsatt i stoffet som blir bestrålt.
Måleenheten for dose kalles for Gray (Gy) og måler energimengde . Det er for å vurdere om en strålekilde er farlig for oss. Med Gray måler vi hvor mye energi strålingen avgir i cellene i kroppen, altså, hvor mye kroppen absorberer.
Sievert blir brukt som måleenhet for stråledose.
Strålingsaktivitet
Strålingsaktiviteten er hvor mange kjenner som spaltes. Strålingsaktiviteten er hvor mange alfa-, beta- og gammastråler per sekund.
Måleenhet kalles for becquerel (Bq) og måler strålingsaktiviteten.
Den biologiske virkningen av stråling er forskjellig for alfa-, beta- og gammastråling selv om stråledosen er 1 Gy. Det måles i doseekvivialent som angir virkning i ulike vev som de ulike strålingstypene gir. Doseekvivialenten måles i sievert (Sv)
Ioniserende stråling i dagliglivet
Vi kan komme i kontakt med ioniserende stråling på sykehus og hos tannlegen, og det finnes også i forskning og industri.
Det er DNA-et i cellene som blir skadet. DNA-et blir ionisert (skadet) av ioniserende stråling. Elektroner blir puffet ut av posisjonen sin nør de utsettes for ioniserende stråling. Cellene kan bli skadet at de dør eller tar «selvmord». Hvis mange nok celler i et organ dør kan hele organet svikte. Ved strålebehandling av kreft ønsker vi at nettopp cellene i kreftsvulsten dør. Naturlig skjer 2000 DNA skader i en celle hver dag.
Hvis strålingen skader DNAet og cella ikke klarer å reparere det kan det være svært alvorlig. Hvis endringen i DNAet skjer i området som kontrollerer celledelingen og cellene evne til å begå «selvmord» får vi kreft. Hvis endringen skjer i DNAet i en kjønnsceller, kan dette overføres til neste generasjon. Kjønnsceller burde ikke gå igjennom mye stråling eller andre type kjemikaler.
Medisinsk og teknisk bruk av ioniserende stråling
I tillegg til bruk av stråling innen undersøkelser og behandling blir det brukt til å sterilisere medisinsk utstyr. Det vil si at de skal være helt frie for bakterier og andre mikroorganismer.
Soling
Soling i små doser er bra - det gir økt produksjon av D-vitaminer og økt immunforsvar. 8 min sol på hender og føtter tre ganger i uken skal dekke behovet fot D-vitaminer. Dersom vi blir solbrente eller soler oss for mye gjennom hele året er risikoen for solskader høy.
UV-indeks
Dette er et mål for hvor sterk innstrålingen fra solen er. Ved ekvator kan UV-indeksen være rundt 15. I Norge ligger den på 4-6 ved klarvær om sommeren. UV-indeksen er ofte sterkest midt på dagen.
Du kan beskytte deg mot stråling ved at du bruker solkrem som bør ha minst solfaktor 15. Det er viktig at kremen ikke brytes ned eller endrer struktur ved soleksponering.
Positive helseeffekter av soling
Sollyset gjør at huden produserer vitamin D. Vitamin D styrker immunforsvaret og fører til lettere opptak av kalsium i skjelettet. Det er også fettløselig og kan lagres i kroppen.
Effekter av ioniserende stråling på cellenivå
Energien i strålingen kan sparke løs elektroner fra molekyler og atomer. Vi får dannet ioner. Energi fra stråling kan også bryte bindinger. Når DNAet i cellene skades kan det oppstå mutasjoner. De fleste mutasjoner er ikke farlig for oss, kun noen få mutasjoner kan gi kreft.
Store stråledoser kan føre til forbrenninger og/eller akutt strålesyke. Særlig cellene i beinmargen kan bli skadet, dette kan føre til at immunforsvaret bryter sammen. Langtidseffekter for de som overlever strålesyken er økt kreftrisiko.
Radon
Lukt og fargeløs gass som gir alfastråling. Radon kommer fra bergarter i jorden som inneholder uran eller thorium. Radon kan sive opp fra berggrunnen og inn i hus. Denne gassen kan gi økt risiko for lungekreft.
Kosmisk stråling
Strålingen som kommer fra verdensrommet er en del av bakgrunnsstrålingen. Noe av dette kommer fra solen, men hoveddelen kommer i fra verdensrommet utenfor vårt solsystem. Jo høyere over havet, jo mer kosmisk stråling. I fly er denne strålingen om lag 40 ganger så sterk som på bakken.
