3.2 - Periodesystemet

Question 1

Hvem konstruerte det periodiske system og når?

Answer 1

Mendelejev konstruerte det periodiske system i 1869

Question 2

Hva er lurt med periodesystemet?

Answer 2

Man kan lettere tolke og vurdere redoksreaksjoner mellom grunnstoffene

Question 3

Hva er en gruppe i periodesystemet?

Answer 3

Loddrett rad i periodesystemet. Like mange elektroner i det ytterste skallet

Question 4

Hvorfor er tallet på elektroner i det ytterste skallet viktig?

Answer 4

Det bestemmer svært mange av de kjemiske egenskapene til et grunnstoff

Question 5

Hva er en periode i periodesystemet?

Answer 5

Den vannrette raden i periodesystemet. Her har grunnstoffene like mange elektronskall

Question 6

Hva skjer bortover en periode?

Answer 6

Tallet på protoner og elektroner øker med èn for hvert grunnstoff bortover en periode

Question 7

Hvor er metallene i periodesystemet?

Answer 7

Metallene er til venstre i periodesystemet, og har færrest elektroner i det ytterste skallet

Question 8

Hvor er ikke-metallene i periodesystemet?

Answer 8

Ikke-metallene er til høyre i periodesystemet, og har flest elektroner i det ytterste skallet. Disse er ofte gasser

Question 9

Hvor mange elektroner i det ytterste skallet har grunnstoffene helt til høyre?

Answer 9

De har 8 elektroner i det ytterste skallet

Question 10

Hva er edelgasser?

Answer 10

Grunnstoffene i gruppe 18 i periodesystemet. De har åtte elektroner i det ytterste skallet, noe som gjør de svært stabile og reagerer nesten ikke med andre stoffer

Question 11

Hvilke grunnstoffer finner vi i første periode?

Answer 11

Hydrogen og Helium

Question 12

Hvorfor er det aldri mer en åtte elektroner i det ytterste skallet?

Answer 12

Fordi stoffer med åtte elektroner i det ytterste skallet er stabile.De gir ikke fra seg eller tar til seg elektroner når de har åtte elektroner i det ytteste skallet

Question 13

Hvorfor reagerer atomer med hverandre?

Answer 13

atomer reagerer med hverandre i kjemiske forbindelser for å oppnå edelgasstruktur, altså åtte elektroner i det ytterste skallet

Question 14

Hva er åtterregelen eller oktettregelen?

Answer 14

At atomer vil prøve å oppnå edelgasstruktur, med åtte elektroner i det ytterste skallet, i en kjemisk reaksjon

Question 15

Hva er elektronparbindinger og hva betyr det?

Answer 15

Når et atom deler sine elektroner i det ytterste skallet med ett eller flere andre atomer. De blir bundet sammen med elektronparbindinger. Da får de edelgasstruktur

Question 16

Hva er ioner?

Answer 16

Ioner er ladde atomer, negativt ladde eller positivt ladde. Altså har en ione enten færre elektroner i det ytterste skallet en normalt, eller så har det flere elektroner i det ytterste skallet en normalt

Question 17

Hvordan blir ioner dannet?

Answer 17

De blir dannet ved at atomer kan gi fra seg eller motta elektroner fra andre atomer, slik at de oppfyller åtterregelen

Question 18

Hva er ionebinding?

Answer 18

Når positive og negative ioner bindes sammen av elektriske krefter. Motsatte elektriske ladninger tiltrekker hverandre

Question 19

Hva er en dobbel elektronparbinding?

Answer 19

Når atomer deler fire elektroner i det ytterste skallet for å oppnå åtterregelen. For eksempel O = O blir O2 oksygengass

Question 20

Hva er kjemiske reaksjonslikninger?

Answer 20

En ligning for å vise hvilke stoffer som reagerer, og hvilke som blir dannet i en kjemisk reaksjon. Man bruker de kjemiske symbolene for å vise hvilke stoffer det er

Question 21

Kan du gi et eksempel på en kjemisk reaksjonslikning?

Answer 21

2H + O -> 2H O + energi
² ² ²
Hydrogengass Oksygengass -> vann + energi

Question 22

Hva er reaksjonsprodukter?

Answer 22

Stoffer som blir dannet i en kjemisk reaksjon

Question 23

Hva er indeksene?

Answer 23

Tallene som er senket i de kjemiske formlene. Disse viser hvor mange atomer det er i molekylet

Question 24

Hva er koeffisientene?

Answer 24

Tallene foran formlene som viser hvor mange molekyler det er som reagerer

Question 25

Hva en kulepinnmodell?

Answer 25

Et molekylbyggesett som viser reaksjonslikninger