2- Validitet Flashcards
Hvorfor er validitet viktig?
I dag bruker vi psykologiske tester til å ta avgjørelser som er mer og mindre alvorlige- da er det viktig at vi stiller krav til at måleinstrumentene vi bruker måler det den skal måle, og at det som er målt er relevant og nyttig. Testen er vårt beslutningsgrunnlag og det er derfor viktig med både reliabilitet og validitet.
Hva heter de 3 typene validitet (med underkategorier der det finnes)?
Begrepsvaliditet: Konvergent og diskriminant
Innholdsvaliditet
Kriterievaliditet: Prediktiv og Samtidig
Hva er innholdsvaliditet?
Handler om: Er det åpenbart ut fra innholdet hva testen skal måle? Innholdsvaliditet er et spørsmål om skjønn og ekspertise.
- Innunder innholdsvaliditet finner vi også begrepet face-validitet. Dette dreier seg om hvor lett det er å forstå for den som besvarer testen, hvordan svarene blir tolket. Face validitet er ikke alltid en fordel da en person som skjønner hva testen er ute etter kan fremstille seg på en annnen mer fordelaktig måte. - For å ha en god innholdsvaliditet er vi avhengige av en god operasjonalisering av begrepet vi skal måle- det innebærer en klar og god definisjon av begrepet. Etter at det er gjort kan “eksperter” evaluere om utvalget av målinger er relevant og representativt for begrepet, altså at alle viktige områder er tatt med. For eksempel grad av nedstemthet når depresjon er begrepet.
Hva er begrepsvaliditet? (Nevn hvordan man måler, men ikke forklar)
Kan vi dokumentere hva testen måler? Undersøker om skårene på testen “oppfører seg som forventet”
- Vi har to typer begrepsvaliditet: - Konvergent begrepsvaliditet: mål på om et fenomen korrelerer høyt med et annet mål på samme fenomen. - Diskriminant begrepsvaliditet: mål på om et fenomen opptrer uavhengig av et mål på et annet konseptuelt forskjellig fenomen.
- Vi bruker gjerne en intern struktur og en kryss-struktur analyse for å måle det.
- Etter å ha vurdert dette bør vi vurdere om vi må endre på måleinstrumentet vårt, for eksempel inkludere andre spørsmål eller endre på formuleringer.
Hvordan måler man begrepsvaliditet?
Man bruker gjerne en faktoranalyse for å måle begrepsvaliditet.
- Intern struktur analyse: Vi ønsker å se om det finnes en eller flere latente faktorer ved å se på korrelasjon mellom observerte variabler. Faktoren(e) antar vi er årsaken til korrelasjonen mellom testleddene. Vi ser på om indikatorene relaterer som forventet med hverandre, og dersom de måler det samme, skal de korrelere med hverandre. Man kan bruke Cronbachs alfa eller en faktor analyse for å vurdere dette. Ved en faktoranalyse kan man se på den interne strukturen på måleinstrumentet, f.eks. om testen ser ut til å måle én eller flere latente variabler/faktorer. - Kryss-struktur analyse: Ser på hvordan skalaen relaterer til andre mål. Her setter man opp et teoretisk nettverk med hypoteser om hvordan skårene på begrepet vi har målt vil relatere til andre mål (begrep). I dette nettverket setter vi opp hva det bør relatere til (konvergent), hva det ikke burde relatere til (diskriminant)
Hva er kriterievaliditet?
- Er testen relevant og egnet til å predikere et kritere som feks jobbsuksess? Kan testen legges til grunn for beslutninger om valg av utdanning, yrke og behandling?
- Om testen skal være til nytte i rådgivning og utvelgelse må de korrelere med kriteriemålinger. Kriterieorientert validitet utrrykkes i korrelasjonskoeffisienter.
- Vi må vite om testen virker som den skal. Kriterevaliditet handler om at testen må kunne predikere framtidige prestasjoner/atferd. Dette er spesielt viktig når vi bruker testskåren til å ta beslutninger: ansettelser, terapi, inntak osv.
- To typer kriterievaliditet Samtidig validitet og Prediktiv validit
To typer kriterievaliditet. Hva er samtidig kriterievaliditet?
- Estimerer sammenheng mellom skåre på skala og skåre på andre kriterier som er tilstede på samme tid. feks -“Vil studenter med høy intelligens gjøre det bra på denne eksamen?”
- Man observerer personer som allerede er i stillinger, man tar her testen og gjør kriteriemålinger omtrent samtidig. Denne typen kriterievaliditet kan også brukes i prediktive formål fordi man tegner med at sammenhengen mellom test og kriterier vil gjelde også her.
To typer kriterievaliditet. Hva er prediktiv kriterievaliditet?
- sammenheng mellom skåre på skala og skåre på andre kriterier som er tilstede på senere tidspunkt. -“Vil studenter med høy inntelligens ha større sjanse for å får gode karakterer på senere tidspunkt?”
Hvorfor ble kriterievaliditet undervurdert?
Gjennomgående har korrelasjoner mellom psykologiske tester og kriterievariabler være lav. Derfor har mange vært skeptiske til nytten av å bruke tester.
Noen grunner til at kriterievaliditet får så lav korrelasjon?
- Kriteriemålinger skjer ofte på en vilkårlig og lite standardisert måte, som gjør at resultatene blir mye mindre reliablene enn testresultatene. Tilfeldige feil korrelerer ikke med noe som helst: hvor tester skal predikere tilfeldigheter, står de ovenfor en umulig oppgave. Reliabiliteten i kriteriemålingene begrenser testens mulighet for å korrelere med dem.
- Redusert spredning. Kriteriemålinger blir ofte tatt på de som allerede er utvalgt til skoleplasser osv. Da må man regne med at spredningen i den aktuelle egenskapen har blitt mindre. For å få det realistiske kriteriemålet måtte alle kandidater få annledning til å prøve seg i jobb.
- Uten spredning blir det ingen korrelasjon, og til mer begrenset spredninger er, til lavere blir korrelasjonen. Vi kan gå inn å vurdere effekten og beregne hvor høy korrelasjonen ville blitt dersom spredningen ikke var begrens