2 Systematikk Flashcards

1
Q

Definer Taksonomi

A

Læren om klassifisering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Definer å klassifisere

A

Å ordne etter utvalgte egenskaper ved objekter og samle de som likner i grupper nær hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er en art

A

Den grunnleggende enheten brukt i klassifisering, og kategorien gitt en organisme. Art er en viktig enhet i definisjonen av og i arbeid med bevaring av biologisk mangfold.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvor mange arter har vi på jorda?

A

Usikkert tall. Nye arter oppdages, andre slås sammen. Boka sier 1 mill. til 1 bill. Ask sier 5 mill. til 50 mill.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Gjør rede for det morfologiske artsbegrepet. Hvilke svakheter har denne definisjonen av begrepet?

A
  • Artsbegrepet som ble brukt først.
  • Artene grupperes etter utseende, men det sies ikke hvor like de må være.
  • Størrelse, form, struktur, utvikling

Svakheter:
- Populasjoner kan ha stor variasjon i utseende
- Arter kan være veldig like i utseende, men veldig forskjellige ellers.
- Noen arter er svært like, men kan ikke få avkom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Gjør rede for det biologiske artsbegrepet. Hvilke svakheter har denne definisjonen av begrepet?

A
  • Grupperes etter om individene kan få fruktbart avkom.
  • Denne definisjonen fokuserer på hvordan arter oppstår.

Svakheter:
- Geografisk vanskelig å gjøre forsøk på om individer kan få fruktbart avkom.
- Problemer oppstår når det er snakk om ukjønnet formering, hybrider, ringarter og fossilt materiale.
- Tidkrevende

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Gjør rede for det fylogenetiske artsbegrepet. Hvilke svakheter har denne definisjonen av begrepet?

A
  • klassifisering etter felles genetisk opphav, med vekt på felles unik evolusjonær historie.
  • DNA-strekkoding, kladogram, grafisk fremstilling av et fylogenetisk slektstre.
    -Fordel er at metoden kan brukes i alle livsstadier og at kun en liten del av organismen trengs.

Svakheter:
- Fossiler har ikke DNA.
- Mangler definisjon av hvor store forskjeller innen en art som aksepteres
- Bruker vi kun denne metoden har det en tendens til å bli utrolig mange småarter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Gjør rede for det økologiske artsbegrepet. Hvilke svakheter har denne definisjonen av begrepet?

A
  • Klassifisering etter hvilken rolle i et økosystem arten har.
  • Hvilken økologisk nisje
  • uavhengig av artens formering.
  • kan brukes om arter som ser like ut, med forskjellige levemåter.

Svakheter:
- krever at livshistorien mellom individer innen samme art er den samme,
- vanskelig å sette grense mellom artene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Med alle de forskjellige artsbegrepene, hvordan er det vi generelt skiller mellom arter?

A

Vi bruker først og fremst det biologiske artsbegreper, og fyller inn med de andre der dette svikter.
Om det biologiske og det økologiske artsbegrepet kresjer, vinner det biologiske.

Eks. unntak: Isbjørn og brunbjørn kan få fruktbart avkom, men de har både forskjellig nisje, gener og utseende, og regnes derfor som to separate arter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Definer Hybrider

A

Organismer som er et resultat av paring mellom to ulike arter. Noen hybrider er fruktbare, andre ikke.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Definer Ringarter

A

Individer innenfor samme art som kan pare seg med poplasjoner i geografisk nærhet, men ikke med andre populasjoner lengre unna.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er økologisk nisje?

A

hvordan en organisme og dens populasjon utnytter og bruker de tilgjengelige ressursene i sameksistens med andre arter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er DNA-strekkoding?

A

Metode for identifisering av arter ved hjelp av arvestoff. Korte DNA-biter fra en ukjent art blir sekvenser og sammenlignet med en DNA-database. DNA-et leses av som en strekkode. Hvert individ har et unikt, gjennkjennelig mønster, men store deler av koden er identisk for hele grupper (art, slekt eller familie.).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er et kladogram?

A

Et diagram som viser slektskapet mellom arter basert på felles evolusjonære trekk. Det deler organismer i grener som representerer en felles stamfar, og fokuserer på hvordan arter er beslektet, uten å inkludere tidsskala slik som et stamtre gjør.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er et domene?

A

Det øverste nivået levende organsimer klassifiseres i. Samler beslektede riker.
- Bakterier (prokaryoter)
- Erkebakterier (prokaryoter)
- Eukaryoter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er et rike?

A

Det nest øverste nivået av klassifisering av levende organismer.
Prokaryote:
- Bakterier
- Erkebakterier
Eukaryote:
- Protister / det gule riket
- Planter
- Sopp
- Dyr

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Rams opp rekken av hvordan vi klassifiserer planter og dyr. Hvorfor bruker vi ikke samme ordning for andre organismer?

A

Klassifiseringen er vanskelig for de andre organismene, derfor handler dette hovedsaklig om planter og dyr.
- Domener
- Riker
- Rekke(dyr) og Divisjon(planter)
- Klasse
- Orden
- Familie
- Slekt
- Art

18
Q

Beskriv bakterieriket. Nevn et eksempel på en art.

A
  • Prokaryote
  • Forskere ikke enig om videre klassifisering
  • Kan skaffe seg energi på mange måter (lys, blod, melk, jern, hydrogensulfid, nitrogenforbindelser)
  • Encellede
  • Stor variasjon
  • Grampositive, gramnegative, cyanobakterier, spiriller
  • Både tradisjonell klassifisering og nyere nukleinsyreteknologi.
    Eksempelart: gule stafylokokker.
19
Q

Hvilke punkter er viktige i tradisjonell klassifisering av bakterieriket?

A
  1. Form og anordning
  2. Fargbarhet
  3. Autotrof/heterotrof
  4. Oksygenavhengighet
  5. Sporededannelse
  6. Bevegelighet
  7. Patogenitet
20
Q

Hva er nukleinsyreteknologi når vi snakker om klassifisering av bakterieriket?

A

Nukleinsyre = DNA og RNA
Slektskap mellom bakterier bestemmes ut fra DNA-profiler
Jo likere arvemateriale, desto nærmere beslektet.

21
Q

Beskriv grampositive bakterier. (med eksempler)

A
  • Tykk cellevegg med mye peptidoglykaner, som er det som reagerer på gramvæsken og blir blå av gramvæske.
  • Stor variasjon i form, utseende og levevis.

Eksempler:
- Streptomyces (produserer AB)
- Mycoplasma (ikke cellevegg, lungebetennelse)
- Artrobacter (jordbakterier)
- Lactobacillus (melkesyrebakterier)

22
Q

Beskriv gramnegative kalterier. (med eksempler)

A
  • Tynn cellevegg med lite peptidoglykaner, så de blir ikke blå med gramsvæske.
  • Yttermembran (som grampositive ikke har)
  • Stor variasjon i form, utseende og levevis.

Eksempler:
-Proteobacteria (patogene, Rhizobium - binder nitrat)
- Escherichia coli (tarmbakterie)
- Chlamydiales (parasitter i vertsceller)

23
Q

Beskriv Spiriller.

A
  • Skruer med flagell
  • vanlig i ferskvann og sjø

Eks
- Borrelia (fra flått, lymfesykdom)

24
Q

beskriv cyanobakterier.

A
  • eksempelvis grønn/blå alger
  • Fotosyntese
  • kolonier
  • produsenter i havet og i ferskvann
  • Antas å ha vært med på å skape en oksygenatmosfære på jorden
  • noen arter kan binde nitrogen og danne aminosyrer -> viktig ofr nitrogenkretsløpet på jorden
  • viktige produsenter
  • antas å ha gitt opphav til kloroplast i eukaryote celler
25
Beskriv erkeriket. Hvordan skiller de seg fra bakterieriket?
- Sære, spesialiserte organismer som ofte lever under ekstreme forhold. - encellede, prokaryote - Noen vanlige jordbakterier kan klassifiseres som erkebakterier - skiller seg fra bakterier ved eks at de ikke har peptidoglykaner i bakteriecelleveggene. - Hemmes ikke av AB. Halofile: - lever i salt miljø (dødehavet, store saltsjø) - minst 9% saltinnhold (vanlig hav 3,5) Termofile - lever i høy temperatur - oppvarmet vann og jord mellom 60 og 113 grader (geisirer, undersjøiske vulkaner) - noen anaerobe, bruker svovel som energikilde Metandannende - Nedbryter organisk materiale uten O2. - Danner metan - Bidrar i fordøyelsen hos mange dyr - Anaerobe miljøer (selv små mengde O2 vil hemme veksten og kan være dødelig) - Metanogenese CO2->Ch4 - Rismark, sumper, søppelfyllinger, vommer hos drøvtyggere
26
Hvordan skiller erkebakterier seg fra bakterier?
- ulik cellevegg og cellemembran - RNA polymerase (som eukaryote celler) - Enzymer i metabolismen som inneholder wolfram (tungsten) - Ekstreme levesteder
27
Hva er endosymbiose? Hva er teorien om dets rolle i evolusjon?
en større celle spiser en mindre celle. Sistnevnte fungerer som en parasitt. Trolig skjedde dette først da konsentrasjonen av O2 økte på jorda. En anaerob celle spiste en aerob celle som kan danne ATP fra glukose og O2. Dette ble en evolusjonær fordel som endte med at den minste cellen ble til en organell i den store. Teorien støttes av at mitokondrier og kloroplaster inneholder DNA. Det finnes også bevis for at mitokondrier har blitt dannet før kloroplastene, som vil si at dyrecellene kom før plantecellene.
28
Beskriv protistriket
- Samlerike for arter med svært forskjellig utviklingsmessig bakgrunn. - Oppsto en milliard år før eukaryote - Flest encellede, danner kolonier. - Fotoautotrofe, heterotrofe, miksotrofe - Fleste lever i vann, noen i andre organismer. - Eukaryote Typer -Øyealger - Alger - Amøber - Ciliater - Kiselalger - Dinofagellater - Ciliater
29
Hva betyr det at en celle er autotrof?
De danner sin egen energi ved å bruke enkle stoffer fra omgivelsene. De fleste driver fotosyntese (fotoautotrof), imens noen driver kjemiosyntese, for å lage organiske forbindelser de kan bruke som næring.
30
Hva betyr det at en celle er heterotrof?
Den får sin energi ved å spise andre organismer eller organiske stoffer. Den bryter ned næringsstoffer for å få energi.
31
Hva betyr det at en celle er miksotrof?
Den kan få energi både igjennom sollys, uorganiske stoffer, levende organismer og organiske stoffer, avhengig av hva som er tilgjengelig.
32
Hva betyr det at en celle er kjemotrof?
Den henter energi fra kjemiske bindinger i kjemiske stoffer.
33
Hva betyr det at en celle er kjemoautotrof?
Bygger opp organisk materiale fra å bryte ned uroganiske stoffer (hydrogensulfid, ammoniakk med energi fra oksidasjon av uorganisk materiale.
34
Beskriv dyreriket.
- Eukaryote, heterotrofe - Sanseapparat og bevegelig - Komplekse organismer - Deler seg i to hovedgrener etter svamper og nesledyr, protostome og deutrosome. - Svamper og nesledyr har to cellelag, endoderm og ectoderm, og en urmunn, som fungerer som både munn og anus. - Protostome og deutrosome videreutvikler et tredje cellelag, mesoderm,i tillegg til å danne separate anus og munn. Førstnevnte utvikler munn før anus, sistnevnte motsatt. - Protostomer: ytre skjelett, ingen ryggstreng - Deutrosome: indre skjellett, etter hvert ryggstreng.
35
definer kimlag.
Kimlag, eller kimblad, er grupper av celler som ved differensiering danner opprinnelsen til utviklingen av fosterets organer (organogenese). Hos menneskene har vi tre kimlag: ektoderm, mesoderm og endoderm.
36
Hva videreutvikler ektoderm seg til?
Nerve og sanseceller Hudorganet, epitel i nese og munnhule
37
Hva videreutvikler mesoderm seg til?
Skjelett, muskler, bindevev milt
38
Hva videreutvikler endoderm seg til?
Innsiden av fordøyelseskanalen og respirasjonssystemet.
39
Beskriv planteriket.
- Eukaryote - viktige som næringskilde for andre organismer, produsenter i økosystem. - Cellevegg med cellulose - fotosyntese
40
Beskriv soppriket.
- Tidligere plassert i planteriket, men har felles opphav med dyr. - Består ikke av flere typer vev. - Tynn cellevegg, tørker lett - heterotrofe eller i symbiose med planter eller alger.
41
Hva er lav?
Sopp som lever i sybiose med en eller flere fotoautotrofe organismer, alger. Egner seg som indikatorart da den er sårbar for luftforurensninger.
42
Definer Indikatorart
Bioindikator, signalart. plante- eller dyreart som gjennom sin tilstedeværelse eller fravær i naturen kan fortelle noe om miljøforholdene i et økosystem.