1814-1905 vurdering Flashcards
Demokrati
Demokrati - Demokrati er en styreform der alle får være med på å bestemme. I et land med demokrati kan de som har stemmerett være med på å velge hvem som skal styre landet. Det er vanskelig hvis alle skal være med å bestemme alt. Derfor har man heller valg der folk stemmer på hvem de vil at skal styre landet.
For at et land skal være et demokrati må man få lov til å si hva man mener, selv om man er uenig med dem som styrer. Det må også holdes rettferdige og ærlige valg.
Grunnlov
En Grunnlov er en lov som inneholder de grunnleggende reglene om hvordan et land skal styres, dens statsform, det politiske systemet.
Grunnloven kom i 1814 fordi napoleon tapte krigene og norge måtte gå inn i union med sverige. pga unionen oppfordret kronprins kristian fredrik oss til å lage grunnlov og velge han som konge
Politikk
Politikk - Politikk er alle sosiale hendelser som innebærer makt, styre og autoritet. Politikk brukes oftest når det er snakk om å styre utviklingen til et samfunn. Ofte brukes poletikk når man er uenig i hva som er best for samfunnet. Så poletikk er samtaler om ledelsen eller utviklingen til et samfunn.
Parlamentarisme
Parlamentarisme - Parlamentarisme er en måte å styre samfunnet på. Styremåten fungerer slik at regjeringen får styre landet så lenge den har støtte fra flertallet i nasjonalforsamlingen/stortinget.
Union
Union - En union er en sammenslutning, en forening eller et forbund av politiske, private eller kirkelige enheter med felles mål.
Medborgerskap
Medborgerskap- Medborgerskap er å ta del i samfunnet som borger. Et eksempel på dette kan være å stemme når det er stortingsvalg, være med på fritidsaktiviteter eller arrangementer i lokalsamfunnet, eller bruke din ytringsfrihet til å stå opp for meningene dine.
Stortinget
Stortinget - Stortinget er Norges nasjonalforsamling. Stortinget er en gruppe mennesker som er valgt av folket til å styre landet. 169 folkevalgte sitter på Stortinget.
På 1800-tallet, da vi var i union med Sverige, hadde ikke Stortinget så mye makt. Embetsmennene, kongens utvalgte til å jobbe i staten, hadde derimot mye makt. Stortinget hadde kun møte hvert tredje år, mens regjeringen besto av mye færre mennesker og de jobbet tettere sammen.
De folkevalgte startet med å bestemme at Stortinget skulle møtes hvert år. Så bestemte de at statsministeren, sjefen for regjeringen, skulle komme til Stortinget for å forsvare regjeringens politikk.
Statsministeren, Selmer, nektet. Men Stortinget kunne tvinge regjeringen, ifølge grunnloven. Da statsministeren nektet igjen, ble han og regjeringen dømt av riksretten og måtte gå av.
Maktfordelingsprinsippet
Maktfordelingsprinsippet - Maktfordelingsprinsippet forteller oss hvordan makten i et land skal fordeles slik at ingen får for mye makt. Makten deles i tre deler; lovgivende (stortinget), utøvende (regjeringen) og dømmende makt (domstolene).
regjering
regjering - er den øverste ledelsen av landets utøvende makt. Regjeringer ledes gjerne av en regjeringssjef.
Domstol
Domstol - en domstol er en statsinstitusjon som myndighetene bruker til å ta avgjørelser i rettssaker. en domstol kan ha en eller flere dommere. Ifølge maktfordelingsprinsippet er domstolene tredje statsmakt.
Union Sverige
Union Sverige - 4. november gikk Norge inn i union med Sverige. I union med Sverige hadde nordmennene medbestemmelse og makt.
Johan Sverdrup
Johan Sverdrup - Johan Sverdrup ble ny statsminister i Norge etter riksrettssaken. Han hadde vært med å kjempe for at Stortinget skulle få mer makt. Da vi fikk ny statsminister og regjeringen måtte gå av, ble det slik at kongen ikke kunne velge fritt hvem som skulle sitte i regjeringen. I stedet ble parlamentarismen innført. Dette innebar at kongen måtte få godkjenning fra Stortinget for å velge folk. og han var statsminister etter riksrettsaken i 1884
Unionsoppløsningen med Sverige
Når norske handelsfolk skulle selge varene sine i utlandet, opplevde de at ambassadørene, som var svenske, ikke hjalp dem like godt som svenskene. Derfor sa Stortinget at vi skulle ha egne ambassadører. Dette nektet kongen for, og det førte til at stortinget og regjeringen av i protest. Daværende statsminister skrev en erklæring som sa at kongen ikke kunne være konge i Norge fordi han ikke klarte å skaffe landet en regjering med støtte fra Stortinget. Det ble avholdt folkeavstemning i Norge for om vi skulle gå ut av unionen, og det var det flertall for. Dermed var Norge et selvstendig land.
kong Haakon
- Prins Carl ble valgt til konge i Norge etter unionsoppløsningen. Han byttet navn til Haakon.
Norge under eneveldet
- Eneverdige herskere hadde stor makt i et land og bestemte alt. Norge var i union med Danmark fra 1380 - 1814 (rundt 400 år). På denne tiden måtte alle innbyggerne i Norge være kristne, alle hadde få rettigheter og ingenting å si i forhold til styringen av landet.
På begynnelsen av 1800-tallet var det masse kriger i europa/napoleonskrigene. Napoleon ville ha mer makt over områder. Danmark/Norge var på Napoleons side, mens Sverige gikk sammen med andre land for å stoppe Napoleon. Karl Johan, den svenske kronprinsen krevde å få Norge for å gå inn i krigen mot Napoleon. Napoleon tapte og Sverige fikk Norge.
Den danske kronprinsen, Kristian Fredrik, samlet de viktigste støttespillerne sine til et stormannsmøte. På møtet ville de ikke godta unionen med Sverige og de ville velge sin egen konge. Kristian Fredrik oppfordret Norge til å lage en riksforsamling som kunne gi Norge en grunnlov. Så ville kronprins Kristian Fredrik bli konge i Norge.
Vi laget vår egen grunnlov i 1814 og den var sterkt inspirert av den franske revolusjonen og den amerikanske grunnloven. Den Norske grunnloven flyttet makt fra kongen til folket ved at folket fikk velge en nasjonalforsamling/stortinget.
- mai 1814 skrev de folkevalgte under på grunnloven og Kristian Fredrik ble valgt til konge.
På grunn av dette gikk Sverige til krig mot Norge. Nordmennene ga seg og Kristian Fredrik måtte gå av som konge.
Union Danmark -
Norge lå under dansk styre i over 400 år. På denne tiden opplevde Norge først nedgangstider, deretter stor befolkningsvekst og sosial og økonomisk utvikling. Mot slutten av unionstiden begynte det å vokse frem en ny patriotisme i Norge.
Vis kompetansemål
