1.

Question 1

monarki

Answer 1

Styreform hvor statsoverhodet er en monark, f. eks. en konge, dronning, tsar, tsarina, fyrste osv. I et monarki går tittelen som statsoverhode i arv. Monarkier kan være svært forskjellige. Både demokratier og diktaturer kan være monarkier.

Question 2

Republikk

Answer 2

Styreform hvor statsoverhodet er en president. Presidentrollen går ikke i arv i demokratiske republikker. De fleste land i verden er republikker. Republikker kan være svært forskjellige. Både demokratier og diktaturer kan være republikker.

Question 3

Flertallsvalg

Answer 3

Flertallsvalg Valgordning hvor den som får flest stemmer i en valgkrets, får mandatet eller mandatene derfra. Andre partier får ingen mandater i den valgkretsen.
mandat: representant til stortinget

Question 4

diktatur

Answer 4

Diktatur er en styreform som karakteriseres ved ekstrem grad av maktkonsentrasjon hos den eller de styrende og svært liten grad av frihet for de menige borgere.

Question 5

teokrati

Answer 5

Teokrati betyr altså guds styre. Det er en styreform der «den eneste rette» religion eller tro skal styre samfunnet, og hvor det er prester eller andre religiøse ledere som har makten i politikken.

Question 6

allmenn stemmerett

Answer 6

I et demokrati har alle voksne kvinner og menn rett til å stemme ved valg. Stemmerettsalderen kan variere noe fra land til land. I Norge har stemmerettsalderen blitt endret fra 25 år til 18 år i løpet av de siste hundre årene,

Question 7

flertallsstyre

Answer 7

Samfunnet skal styres etter flertallets ønske.

Question 8

rettssikkerhet

Answer 8

I et demokrati finnes det lover og regler som skal beskytte innbyggerne mot overgrep og undertrykking, også fra myndighetenes side.

Question 9

velferdssamfunn

Answer 9

I løpet av de siste tiårene er velferd blitt en viktig del av demokratiet i vår del av verden. Det vil si at i et godt fungerende demokrati skal innbyggerne blant annet være sikret en akseptabel levestandard, helsetjenester, utdanning og andre viktige velferdsordninger.

Question 10

sperregrense

Answer 10

I systemer med forholdstallsvalg har vi ofte en sperregrense for å hindre at de minste partiene får urimelig stor innflytelse. I Norge er sperregrensen på 4 %.

Question 11

sperregrense

Answer 11

I systemer med forholdstallsvalg har vi ofte en sperregrense for å hindre at de minste partiene får urimelig stor innflytelse. I Norge er sperregrensen på 4%.

Question 12

utjevningsmandater

Answer 12

Utjevningsmandater er mandater (plasser) i nasjonalforsamlingen som skal sikre større samsvar mellom antall stemmer et parti får i valget og hvor mange representanter de får i nasjonalforsamlingen.