Veier til god helse Flashcards
Hvordan beskytter kroppen seg mot sykdom?
Ytre forsvar:
Huden - De døde hudcellene ytterst er vanskelig for mikroorganismene å trenge gjennom.
Slim - Der huden er tynn (luftveiene, fordøyelseskanalen, urinveiene) beskytter slim fra slimhinner mot bakterier og virus.
Indre forsvar (immunforsvaret):
Hvite blodceller - Utgjør hovedsakelig immunforsvaret.
* Fagocytter - Betyr “eteceller”, og har i oppgave å strømme til infeksjonsstedet og spise opp mikroorganismene.
* Lymfocytter - Produserer antistoffer og utvikler “hukommelsesceller”
Antistoffer = Kroppens viktigste forsvar mot mikroorganismer. Fester seg til overflaten av mikroorganismene, uskadeliggjør dem og klumper dem sammen. Deretter spiser fagocyttene dem opp. Hukommelsesceller/Immunitet = Ved en infeksjon begynner lymfocyttene å produsere antistoffer, men det er ikke alle som deltar aktivt i forsvaret. Noen lymfocytter blir hukommelsesceller som inneholder antistoff mot en spesiell type mikroorganismer. Disse lymfocyttene finnes i blodet. Hvis samme type mikroorganismer prøver seg igjen, blir de gjenkjent, og antistoffproduksjonen er i gang før en blir syk, en er blitt immun mot disse mikroorganismene.
Immunsvikt - HIV er et eksempel på en immunsviktsykdom som når den utvikler seg til AIDS gjør at immunforsvaret ikke virker, og pasientene dør av influensa og andre vanlige sykdommer.
Hvilke faktorer påvirker immunforsvaret ditt?
…
Hvilke tiltak kan samfunnet gjøre for å hindre smitte?
Kontrollere og rense drikkevann.
Ta hånd om avfall.
Ta hånd om kloakk.
Kontrollere bakterieinnhold i mat for å hindre f.eks E.coli, salmonella, legionella.
Hvilke tiltak kan hver enkelt person gjøre for å hindre smitte?
Vaske hender.
Hoste i albuegropa (antecubital fossa).
Hva er inkubasjonstid?
Tiden fra man blir smittet til sykdommen bryter ut. Man er en smittebærer og kan smitte andre uten å vite man har sykdommen.
Hva er vaksine?
Å sprøyte svekkede eller døde mikroorganismer inn i kroppen. De hvite blodcellene produserer antistoffer, som gjør oss immune mot seinere smitte av denne sykdommen.
Hvordan kan livsstil føre til sykdom og skader?
Kosthold, trening, bruk av tobakk og rusmidler kan føre til livsstilsykdommer.
Hjerte- og karsykdommer - Er samlenavn for mange sykdommer i hjertet og blodårene. Disse sykdommene skyldes ofte innsnevring i blodårene slik at ikke blod slipper fram. Hvor utsatt en person er er avhengig noe av arv, og mye av livsstil. Mye mettet fett fører til avleiring i blodårene (innsnevring), og tyngre kropp som belaster hjertet mer. Sunt kosthold og kropp motvirker hjertet- og karsykdommer.
Type 2-diabetes - Cellene i kroppen reagere ikke slik de skal på insulin. Overvekt og liten fysisk aktivitet utløser sykdommen. Det viser seg at dersom en går ned i vekt hender det at insulin virker mer normalt på cellen igjen.
Kreftformer - Røyking kan føre til lungekreft, blærekreft og strupekreft. Antioksidanter og plantefibre: Frukt og grønnsaker inneholder antioksidanter og plantefibre som kan virke forebyggende på f.eks tykktarmkreft.
Hva er folkemedisin?
Medisinske urter: Har blitt brukt i uminnelige tider for å forebygge, lindre og lege sykdom. Omtrent 1/3-del av legemidlene som selges på apoteket har urter i seg. Den vanlige måten er å koke urtene i vann, og bruke den løsningen man fikk. Men mange virkemidler er ikke vannløselige, og da ble urtene lagt på sprit, oppbevart på små flasker og brukt som dråper(eks Kamferdråper mot forkjølelse).
Magi og trolldom: I gamle dager var troen på skjebnens makt stor, og trolldomsmaktene påførte menneskene sykdom som straff eller hevn. Det var derfor viktig å blidgjøre trolldomsmaktene(f.eks legge ut grøt til nissen). Gjenstander fra kirker og kirkegårder hadde helbredende egenskaper. ”tankens makt” er nok grunnen til at disse ”behandlingene” virket, pasienten trodde at en gjenstand kunne helbrede, og da ble han ofte frisk.
”kloke koner”: Stod i kontakt med overnaturlige krefter, og var fryktet og respektert. Brukte ofte urter og brennevin tilsatt pepper og annet krydder. Årelating(tapping av blod) var en annen behandling de utførte.
Samisk folkemedisin: Naturmedisin(urter, bjørk, bevergjel, bjørnefett og reinsdyrmarg) har spilt en viktig rolle i tillegg til tro, trolldom og magi. Bjørkenever ble brukt som plaster, og en har funnet ut at dette er god medisin fordi neveren inneholder garvesyre som er bakteriedrepende. Noaiden (trollmannen) stod i kontakt med underverdenen for å få hjelp mot sykdom, ved å joike og tromme på runebommen. Han var fryktet, for han kunne også svart magi, og kunne kaste forbannelser på folk.
Hva er alternativ medisin?
Har ofte andre forklaringer på årsaken til sykdommen, og bruker dermed andre behandlingsmetoder.
Akupunktur: Kinesisk behandlingsform der en stimulerer bestemte punkter på kroppen ved hjelp av tynne nåler som stikkes inn i huden. Teorien er at menneske har et kretsløp for kroppens energi, og når vi blir syke er dette fordi energien hindres i å flyte fritt. Nålene skal hjelpe å holde kretsløpet åpent. Skolemedisinsk forklaring er at stimulering av utvalgte punkter frigjør smertedempende hormoner(endorfiner). Akupunktur er de senere årene blitt tatt i bruk på sykehus f.eks ved fødsler, og flere tannleger og fysioterapeuter tilbyr også dette.
Homøopati: Bygger på at likt løser likt. Den syke behandles med medikamenter som kan frembringe de samme symptomene hos en frisk person. F.eks Høysnue, som gir rennende nese og sviende øyne, kan behandles med rå løk. Homøopatene er opptatt av hele menneske, ikke bare sykdommen.
Refleksologi: Tar utgangspunkt i at kroppen kan styres fra ulike steder, som f.eks øret(øreakupunktur) og føttene(fotsoneterapi). Ved å stimulere disse stedene med massasje eller nåler vil kroppen rette opp ubalanse.
Healing(helbrede): Energibegrepet er sentralt, og en mener at vi er omgitt av et livsenergifelt(aura). Behandling foregår ved håndspåleggelse, der healeren overfører egen energi til pasienten.
Hva er skolemedisin?
Vil si den praksisen leger, som har studert medisin og fått autorisasjon fra staten, utøver. Det stilles strenge krav til legevitenskapen, og det
brukes vitenskapelige metoder som skal dokumenteres og etterprøves. En vanlig metode for å prøve ut er dobbelte blindforsøk.
Hva er dobbelte blindforsøk?
Behandlingen prøves ut på to grupper pasienter. Når det gjelder utprøving av medikamenter (medisiner), gis den ene gruppen tabletter med virkestoffet som skal testes, og den andre gruppen får placebo (tabletter uten virkestoff), uten at lege eller pasienter vet hvem som får hva. Ofte vil noen i pasientgruppa som får placebo også oppleve bedring, dette kalles placeboeffekt.
