Sykepleieprosessen Flashcards
Hva gjør man i kartleggingsfasen?
Samle informasjon og pasientens helse og behov. Objektive data (observeres og måles) og subjektive data (opplevelser og følelser). Målet er å få et helhetlig bilde av pasienten, både på kroppen, følelsesmessig, sosialt og åndelig. En grundig kartlegging hjelper til med å forstå pasientens utfordringer og behov.
Hva gjør man i diagnose fasen?
Pasientens tilstand og behov for pleie f.eks. smerte eller nedsatt bevegelse.
Hva gjør man i planleggingsfasen?
: konkrete mål settes for pleien, både kortsiktige og langsiktige, som skal være målbare, realistiske og tidsbestemte. For eksempel kan et mål være at pasienten skal ha normal væskebalanse innen 48 timer. I denne fasen velges også spesifikke pleietiltak som passer til pasientens behov, som kan være hjelp, informasjon eller støtte, for å nå målene.
Hva gjør man i iversettingsfaesn?
I iverksettingsfasen gjennomføres de planlagte pleietiltakene, som kan være behandling, omsorg, støtte eller undervisning. Sykepleieren vurderer hele tiden hvordan pasienten reagerer på tiltakene og gjør endringer om nødvendig. Det er viktig med god kommunikasjon med pasienten for å tilpasse pleien, og dokumentering av tiltakene og pasientens respons er også viktig.
Hva gjør man i evalueringsfasen?
I evalueringsfasen sjekker sykepleieren om målene er nådd og om tiltakene har hatt ønsket effekt. Hvis målene ikke er nådd, vurderes det om tiltakene bør endres eller målene justeres. Evalueringen er en pågående prosess for å sikre at pasientens behov følges opp, og kan innebære at man går tilbake til kartleggingen for mer informasjon eller en revidert diagnose.
Hva er sammenhengen mellom fasene?
- Sammenhengen mellom disse fasene er kritisk for å sikre helhetlig pleie. Hver fase bygger på den forrige, og de er gjensidig avhengige av hverandre for å oppnå et godt resultat. Kartlegging legger grunnlaget for sykepleiediagnosen, diagnosen danner grunnlaget for planleggingen,
Kartlegge behov, identifisere problem/sykepleiediagnose, definere mål og velge tiltak for væske og ernæring.
Kartlegge behov: Observer pasientens væske- og matinntak, vekt, hudens tilstand og appetitt. Sjekk for tegn på dehydrering eller underernæring.
Sykepleiediagnose: For eksempel “Risiko for dehydrering på grunn av redusert væskeinntak.”
Mål: Pasienten skal opprettholde en normal væskebalanse innen 48 timer.
Tiltak: Oppmuntre til væskeinntak, overvåke væskebalanse (inntak og utskillelse), tilby hyppige små måltider, evt. sondeernæring eller intravenøs væskebehandling ved behov.
Kartlegge behov, identifisere problem/sykepleiediagnose, definere mål og velge tiltak for eliminasjon
Kartlegge behov: Observer urin- og avføringsmønstre, farge, konsistens og hyppighet. Kartlegg symptomer som ubehag eller smerte ved eliminasjon.
Sykepleie diagnose: For eksempel “Risiko for obstipasjon relatert til inaktivitet og utilstrekkelig fiberinntak.”
Mål: Pasienten skal ha regelmessig avføring innen 3 dager.
Tiltak: Tilby fiberrik mat og rikelig med væske, oppmuntre til fysisk aktivitet, gi avføringsmidler etter behov.
Kartlegge behov, identifisere problem/sykepleiediagnose, definere mål og velge tiltak for søvn og hvile
Kartlegge behov: Observer søvnmønster, rapporter om søvnforstyrrelser eller tretthet på dagtid. Vurder faktorer som påvirker søvnkvaliteten.
Sykepleiediagnose: For eksempel “Søvnforstyrrelse relatert til smerte og hyppige nattlige oppvåkninger.”
Mål: Pasienten skal sove minst 6 timer uavbrutt per natt innen 5 dager.
Tiltak: Tilrettelegg for en rolig søvnatmosfære, juster smertelindring før leggetid, veiled i avslapningsteknikker.
Kartlegge behov, identifisere problem/sykepleiediagnose, definere mål og velge tiltak for fysisk aktivitet
Kartlegge behov: Vurder pasientens fysiske funksjonsevne, ganglag, balanse og muskelsstyrke. Kartlegg pasientens aktivitetsnivå og muligheter for bevegelse.
Sykepleiediagnose: For eksempel “Nedsatt fysisk mobilitet relatert til muskelsvekkelse etter langvarig sengeleie.”
Mål: Pasienten skal kunne gå 100 meter med støtte innen 7 dager.
Tiltak: Tilrettelegg for daglig fysisk aktivitet, bruk av hjelpemidler som rullator eller støtte, og veiled i øvelser for å styrke muskulatur.
Kartlegge behov, identifisere problem/sykepleiediagnose, definere mål og velge tiltak for trygghet og sikkerhet
Kartlegge behov: Observer om pasienten føler seg engstelig eller utrygg. Vurder risiko for fall eller andre uhell.
Sykepleiediagnose: For eksempel “Risiko for fall relatert til svimmelhet og ustabil gange.”
Mål: Pasienten skal kunne forflytte seg trygt med minimal risiko for fall innen 5 dager.
Tiltak: Bruk av sklisikre matter, justering av sengen til lavere høyde, og vurdering av fallforebyggende tiltak som tilsyn ved forflytning.
