språk og lateralisering

Question 1

lateralisering

Answer 1

• forskjeller mellom hjernens venstre og høyre hemisfære på flere ulike nivåer, men hovedsakelig styrer venstre halvdel høyre kroppshalvdel og motsatt, med unntak av torso- og ansiktsmusklene, der begge hemisfærene styrer likt
• nevroanatomisk asymmetri: NT-reseptorer, dendritic distribution, makroanatomi (sylvisk fissur)
• funksjonell asymmetri: spesialisering
• 65% har mer språkprossesering i venstre hjernehalvdel, men for de som har lært språk fra tidlig alder er begge hjernehalvdeler aktive

Question 2

nevroplastisitet

Answer 2

• hjernens evne til å tilpasse seg slik at den nevroanatomiske strukturen endres (nye synaptiske koblinger, koblinger mellom nevroner etc.) endres
• oppstår ofte ved repetert utføring av aktivitet, altså innlæring/automatisering av spesifikke ferdigheter
• etter slag kan andre områder av hjernen ta over ansvar for oppgaver den skadde delen hadde før

Question 3

sylvisk spalte/sylvian fissure

Answer 3

• også kalt lateral sulcus: dyp fure på lateralsiden/utsiden av hjernen som skiller tinniglappen fra pannelappen

-

Question 4

planum temporale (PT)

Answer 4

• del av tinninglappen/den sylviske spalten, posterior Auditory cortex

Question 5

corpus callosum

Answer 5

• høyre og venstre hjernehalvdel kommuniserer gjennom et sett myelinerte aksoner kalt corpus callosum, og hindrer dermed fullstendig lateralisering av hjernen
• studier av pasienter med lesjoner i posterior corpus callosum viser at denne delen av hjernen er sentral for interaksjonen mellom syntaktiske og semantiske interaksjoner i språkprosessering

Question 6

afasi

Answer 6

• svekket evne til å bruke og forstå språk og ord som følge av skade/lesjon i hjernen

Question 7

Brocas afasi/nonfluent aphasia

Answer 7

• også kalt ekspressiv afasi: enhver skade i hjernen som forårsaker svekket evne til språkproduksjon. problemer med organisering av tale, som foregår i Brocas område
• oppdaget av Paul Broca i 1861 da han undersøkte en død stum manns hjerne og fant lesjon i venstre frontallapp, nå kalt Brocas område
• undersøkte flere pasienter med talevansker og fant samme skade. senere er det påvist at disse pasientene hadde mer omfattende skader: lesjoner i både hjernebarken, thalamus og de basale gangliene

Question 8

hvordan arter Brocas afasi seg

Answer 8

• løsrevne ord, nedsatt/enkel setningsoppbygning, dårlig uttalelse, utelatelse av funksjonsord (preposisjoner pronomen mm.), bøyning/konjunksjoner og endinger. lukkede ordklasser blir altså begrenset, åpne ordklasser aka verb og substantiv brukes i større grad. Altså vansker me grammatikk og syntaks
• leksikalsk (ord) og fonologisk (språklyd) taleforståelse kan være bra, grammatisk komplekse strukturer kan være vanskelig å forstå
• kommer ofte etter hjerneslag, kan også minne om hvordan de med alzheimers og Downs bruker språk

Question 9

Wernickes afasi/flytende

Answer 9

• også kalt sensorisk afasi: Wernicke oppdaget i 1874 at lesjoner i (venstre?) superior temporal gyrus/cortextinninglapp forårsaket vansker med språkforståelse og svekket evne til å huske navn på objekter
• personen kan altså fortsatt snakke tydelig, derav flytende afasi. her også omfatter hjerneskaden ofte hjernebark, thalamus og de basale gangliene i tillegg

Question 10

hvordan arter Wernickes afasi seg?

Answer 10

• god artikulasjon, lukkede ordklasser sjeldent problematisk
• Anomi: vanskeligheter med å finne de riktige ordene for ting, ordleting, ordmobiliseringsvansker. finner på ord eller erstatter med ord de kommer på
• dårlig språkforståelse, vansker med å skrive og vansker med tegnespråk. fordi: posterior STG spiller (sammen med andre deler av hjernen som PT) er viktig for auditiv språkforståelse

Question 11

arcuate fasciculus

Answer 11

• aksonbunt som binder sammen Brocas og Wernickes område

Question 11

prosodi

Answer 11

• også kalt suprasegmental fonologi
• intonasjon: studiet av fonologiske fenomener som strekker seg over flere segmenter (segmenter = vokaler og konsonanter), derav SUPRAsegmental =
• suprasegmental informasjon blir (oftest) prosessert i det temporofrontale nettverket i høyre halvdel (altså lateralisert)
• lingvistisk vs. emosjonell prosodi. her: lingvistisk

Question 12

fonologi

Answer 12

• læren om språklydenes funksjoner: hvordan lyder fungerer i språk
• det fonologiske nettverk, bl.a. er auditiv språkforståelse en del av dette

Question 13

syntaks

Answer 13

• arrangering av ord i fraser, oppbygning av setninger
• venstre posterior STG har også vist aktivering ved prosessering av ulik syntaktisk info
• klar venstre lateralisering med aktivitet i temporal cortex og inferior frontal cortex (altså er Brocas område viktig)

Question 14

semantiske prosesser

Answer 14

• sammenhengen mellom ord, fraser, deres betydning og mening (kan dette knyttes opp mot Wernicke pga. vansker med åpne ordklasser? ja det kan det :))
• prosesseres i mindre lateraliserte temporofrontale nettverk
• posterior STG/S viktig for visse semantiske forståelsesprosesser som verb og deres betydning/argument

Question 15

mulig problem med pasientstudier?

Answer 15

• ofte kan lesjonen være mer omfattende enn bare små regioner i hjernen
• prestasjon under testing avhenger av tid siden skaden og nevroplastisk reorganisering av språkfunksjon som kan ha oppstått

Question 16

hvilke deler av hjernen er sentrale for språkprosessering?

Answer 16

• Brocas område/inferior frontal gyrus
  og Wernickes område/posterior superior temporal gyrus
• deler av middle temporal gyrus
• inferior parietal og angular gyrus i isselappen/parietal lobe

Question 17

gyrus og sulcus

Answer 17

• oppstått pga folding av hjernebarken
• gyrus er forhøyningen, sulcus er furene, sammen utgjør de foldene

Question 18

Brocas og Wernickes område

Answer 18

• Wernickes: posterior superior temporal gyrus (STG/S)/posterior temporal lobe vet ikke. posterior STG/S viktig for visse semantiske forståelsesprosesser som verb og deres betydning/argument
• Brocas: inferior frontal gyrus (IFG): fortsatt uenigheter om dens spesifikke funksjon. men, viktig for motorisk basert taleproduksjon- og forståelse, beregning av syntaktisk forståelse/syntaktiske prosesser generelt, syntaktisk strukturbygging

Question 19

språknettverk og språkprosessering

Answer 19

• det er funksjonelle forbindelser mellom de ulike områdene i hjernen som er ansvarlig for språkprosessering, altså gir eksperimenter med feks semantisk eller syntaktisk prosessering bare en versjon hvis det ga mening

Question 20

primary progressive aphasia

Answer 20

• studier av personer med denne typen afasi viste lesjoner/atrofi i Brocas område/IFG og posterior STG, men siste var mer spart, atså er Brocas område viktigst for prosessering av syntaktisk komplekse strukturer
• de hadde problemer med å prosessere ikke-kanoniske setninger, feks enten/eller-setninger, altså syntaktisk kompliserte setninger

Question 21

hvilken rolle spiller Brocas område?

Answer 21

• en del av Brocas område er er aktiv under konsolidering av fonologiske arbeidsminner, derfor mener noen at dette er rollen Brocas område spiller for setningsforståelse. dette blir utfordret av pasientstudier som viser at fonologisk minne og setningsforståelse er separat
• jo mer syntaktisk komplisert den grammatiske strukturen blir, jo mer aktivering i Brocas område (forsøk gjort på tysk med ulike forhold mellom nominativ, akkusativ og dativ
• ulike deler av hjernen (perisylvian area) aktivert etter hva som trengs. feks prosesserer BA også semantikk

Question 22

STG og IFG og integrasjon av semantisk og syntaktisk informasjon

Answer 22

• Nevrologiske bildeundersøkelser (antar fMRI) viser at begge områder er aktive under integrering av syntaktisk og semantisk informasjon. altså krever språk/setningsprosessering dynamisk samspill mellom disse
• semantikk i IFG er som oftest lokalisert i bakre del

Question 23

prosodi i hemisfærene

Answer 23

• pasienter med lesjoner i VH og HH undersøkt, begge grupper slet med prosodisk setningsprosessering. men jo mer suprasegmentale oppgavene var, jo mer slet VH-pasientene ifht. HH. fMRI-studier støtter dette
• dette gjelder bare i språk der intonasjon markerer suprasegmental prosodi. Thai er feks et språk der intonasjon er viktig for leksikalsk informasjon, og da blir VH mer aktiv

Question 24

første lingvistiske fase av språkforståelse

Answer 24

1. initiell syntaktisk analyse/prosessering: automatisk prosess som lager basis for informasjon om ordkategori, uavh. av semantikk, verbargument og oppgavekrav (task demand). foregår i venstre STG rett foran (anterior) PAC, mulig også deler av BA
2. (syntaktisk) reintegrering, reanalyse og reparasjon

Question 25

ERP - event-related brain potential

Answer 25

• direkte respons i hjernen på en spesifikk motorisk, sensorisk eller kognitiv hendelse

Question 26

andre lingvistiske fase av språkforståelse

Answer 26

• beregning av syntaktiske og semantiske relasjoner i en setning. oppnå relasjon mellom de ulike elementene i en setning
• semantiske nettverk: midtre+bakre STG/MTG og BA sammenkoblet via ventral pathways
• syntaktiske/spatiale nettverk: bakre STG/STS og BA via dorsal pathways
• relasjon mellom verb og argumenter får tematisk betydning i setninger (subjekt-verb-sammenheng, LAN, leksikalsk utvalg.

Question 27

tredje lingvistiske fase av språkforståelse

Answer 27

• renalyse, reintegrering og reparasjon: den lingvistiske/semantiske og syntaktiske informasjonen settes i sammenheng med eksisterende kunnskap

Question 28

to “ikke-lingvistiske” faser i språkprosessering

Answer 28

• akustisk-fonologisk analyse:
• prosodisk prosessering: prosessering av auditivt presenterte setninger trenger prosodisk prosessering i tillegg til syntaktisk og semantisk

Question 29

PAC

Answer 29

• primary auditory cortex: viktig for integrering og prosessering av komplekse auditive signaler, altså også viktig for språkforståelse

Question 30

tre lingvistiske faser av språkforståelse

Answer 30

1. initiell syntaktisk prosessering
2. beregning av syntaktiske og semantiske relasjoner
3. reintegrering, reanalyse og reparasjon

Question 31

domene-spesifisitet (Domain specificity)

Answer 31

• et hjerneområdes funksjon (her: språkfunksjon) skal alltid tas i betraktning sammen med det nevrale nettverket det er en del av, fordi vi enda ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvor mye vi kan tilegne egenskaper til spesifikke hjerneområder (feks har BA forskjellige oppgaver i tillegg til språkforståelse, som sosial kognisjon)