Solow-modellen Flashcards
Hva er Solow-modellen?
Solow-modellen brukes for å forklare hvilke faktorer som bidrar til økonomisk vekst. Dekomponerer veksten til bruk av kapital K og arbeidskraft N.
Kan brukes til å forklare:
- Hvordan sparing påvirker BNP.
- Hvorfor noen land har høyere vekst enn andre.
- Hvorfor økonomisk vekst avtar på sikt –> beveger oss mot stasjonærtilstand.
- Hvilken rolle befolkningsvekst spiller.
Hva er de 7 forutsetninger til Solow-modellen?
- Lukket økonomi. All sparing blir derfor gjort gjennom investeringer: S=I.
- Ingen offentlig sektor. Inntektene kan derfor fordeles mellom konsum og sparing: Y=C+S–>Y=C+I
- Konstant spareandel. Delen av inntekt som går til sparing: S=sY
- Konstant depresieringsrate delta. DeltaK er kapitalslit.
- Produksjonen har 2 innsatsfaktorer: K og N. Produktfunksjonen: Y=F(K,N). F´>0, F´´<0.
- Alle blir født som arbeidere
- Produktivitetsnivået holdes konstant, A.
Hva viser produksjonsfunksjonen?
Produksjonen i økonomien er en funksjon av arbeidskraft og realkapital. Vi har en gitt mengde befolkning og arbeidskraft som vokser med en konstant rate n. Produksjonsfunksjonen viser produksjonsnivået med ulike kombinasjoner av N og K. Avtakende skalautbytte.
Hva viser sparefunksjonen?
s er andelen av inntekten Y som brukes til sparing. Når produksjonen øker, øker sparingen. sY=sF(K,N). Funksjonen har avtakende skalautbytte.
Hva viser kapitalslit/depresieringsraten?
Gitt ved en stigende lineær funksjon merket delta K. Kurven viser andelen kapital som slites bort. Kapital og kapitalslit øker proporsjonalt.
Hva er stasjonærtilstanden/ balansert veksttilstand/ steady state?
Stasjonærtilstanden er en stabil, selvoppfyllende likevekt. Dette er langsiktig optimal produksjon. Punktet der sparefunksjonen og kapitalslit krysser hverandre. Beveger oss alltid mot stasjonærtilstanden. Merket med K* og Y*. Hvert år er investeringene akkurat nok til å dekke kapitalslit.
Den økonomiske veksten per arbeider = 0.
Hvordan får vi per arbeider? Hvorfor velger vi å gjøre dette?
Vi ønsker å se på alle variablene per arbeider fordi det er mer representativt for økonomisk vekst. BNP per capita er bedre enn BNP.
Vi deler alt på N, og merker med de tilhørende små bokstavene: Y=F(K,N) –> Y/N=F((K/N),(N/N))–> y=F(k).
Hvor er konsum/velferd markert i modellen?
Konsumet finner vi mellom produksjonsfunksjonen Y=F(K,N) og investeringsfunksjonen I=sF(K,N). Konsumet er mellom kapitalslit deltaK og produksjonsfunksjonen dersom kapitalslit er større enn investeringene.
Hvor er investeringer/sparing markert i modellen?
Investeringene finner vi mellom x-aksen og investeringsfunksjonen I=sF(K,N).
Hva skjer når spareraten øker?
s øker. Investeringsfunksjonen i=sF(k) blir skifter opp. Krysser kapitalslit på et høyere punkt. Til opprinnelig K* vil investeringene>kapitalslit. Dette git vekst. På lang sikt vil stasjonærtilstanden øke. Høyere andel realkapital enn ved mindre sparerate. Varig vekst krever stadig økning i sparerate.
Hvordan oppnår vi varig økonomisk vekst?
Ved stadig økning i spareraten slik at investeringene > kapitalslit og vi beveger oss mot ny stasjonærtilstand. Finnes grense for hvor høy spareraten bør være: Golden rule.
Er det mulig for et land å ha høyest mulig sparerate?
Mer sparing gir høyere BNP, men går på bekostning av konsum. Golden rule gir oss spareraten som maksimerer bærekraftig konsum. Høyest mulig konsum (størst velferd) i en stasjonærtilstand innebærer at avstanden mellom krysningspunktet til I=sF(K,N) og deltaK, og produksjonsfunksjonen Y=F(N,K) er størst mulig.
Hvordan finner vi optimal sparerate grafisk (golden rule):
Der helningen på produksjonsfunksjonen Y=F(K,N) er lik helningen på depresieringskurven/kapitalslit deltaK.
Hva vil skje ved befolkningsvekst /land A har større befolkning enn land B?
n_1 < n_2. Gjør om til per arbeider.
Tillegget av befolkning er gitt ved n. Vi får en ny kurve for kapitalslit som er gitt ved (n+delta)k. Denne er brattere enn deltak. Krysser investeringsfunksjonen tidligere. Lavere stasjonærtilstand ky. Konsumet blir mindre enn med lavere befolkning (mindre velferd). Landet er rikere med mindre befolkning.
Årsak: trenger nå mer for å utstyre nye arbeidere med kapital. Kapitalen må fordeles på flere.
Eks Norge vs Bangladesh.
Likninger for modellen? (solow)
- ∆k = sY - (n+∂)k
