Sjekkliste for vær og klima Flashcards
Definer begrepene vær og klima
Vær er det vi opplever her og nå som nedbør, temperatur og vind.
Vær dannes ved at ulike mengder solinnstråling og energi fra sola setter luftmasser i bevegelse. Luftmassene beveger seg i ganske stabile mønster, hvor noen av disse er i form av sirkulasjoner som er avgjørende for hvor mye vær vi får på jorda.
Klima er gjennomsnittsværet over en lengre periode. Klimaet på et sted er gjennomsnitts temperatur, nedbør og vind, med ulike sesongvariasjoner, i løpet av en 30-årsperiode.
Klima sier noe om hvilket vær det sannsynligvis vil bli på et bestemt sted til en bestemt tid på året.
Forklar orografisk, konvektiv og front nedbør.
OROGRAFISK nedbør dannes når luftmasser kommer inn mot fjell og andre landformer som presser lufta oppover. Når lufta stiger, avkjøles den og det dannes kondens, skyer og nedbør.
Vestlandet får mye orografisk nedbør fordi fjellene presser lufta opp.
KONVEKTIV nedbør dannes når lufta over bakken varmes opp og stiger fordi den blir lettere enn lufta rundt. Dette skaper kondensering, skydannelse og nedbør.
Østlandet får mye ettermiddagsnedbør om sommeren fordi sola varmer opp lufta gjennom dagen
FRONT nedbør dannes når to luftmasser med ulik temperatur møtes presses den varmeste lufta opp.
Norge ligger mellom 58 og 71 grader nord. Her møtes kald luft fra Nordpolen og varm luft fra subtropene. Det er derfor vi har en del frontnedbør her i landet.
Forklare en “regnskygge”
En regnskygge er et tørt område på jordoverflaten som ligge på lesiden av høydedrag eller større områder. Når det oppstår orografisk nedbør er regnskyggen “baksiden” av fjellet som holder seg tørt og ikke får noe nedbør.
To steder i Norge som ligger i “ekstrem” regnskygge er sjåk og øvre saltdal, med rundt 300 mm nedbør i året.
Forklar årsakene til temperatur forskjellene på jorda
Havstrømmene, vinden, jordas rotasjon, om man lever i et innlandskilma eller et kystklima
Forklar høytrykk og lavtrykk.
Høytrykk er når luft synker. (Ved 30 grader nord og sør for ekvator synker lufta som kommer fra ekvator og den trekkes langs bakken inn mot ekvator igjen.)
Høytrykk gir ofte klarvær
Lavtrykk er når luftmasser varmes, blir den lettere og stiger oppover i atmosfæren. Da dannes det et lavtrykk ved bakken.
Lavtrykk gir ofte nedbør
Forklar hvorfor vinden alltid blåser fra et høytrykk til et lavtrykk.
På grunn av at luften stiger i lavtrykket må det fylles på luft fra omgivelsene.
Derfor blåser vinden fra høytrykket inn mot lavtrykket.
Forklar hvordan jordrotasjonen påvirker vinden.
Corioliseffekten:
Effekten jordas rotasjon har på vindsystemene, og som gjør at vinden bøyer av mot høyre på den nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige.
Det at luftstrømmer svinger seg inn mot lavtrykket og ut fra høytrykket. Som igjen skyldes effekten av at jorda roterer rundt sin egen akse.
Rotasjonshastigheten er høyest ved ekvator og lavest ved polene.
Forklar den lokale, regionale og globale luftsirkulasjonen.
Hadleycellen:
Høytrykk-sirkulasjonen mellom ekvator og 30 grader nord og sør for ekvator, kalles hadleycellen.
Ferrelcellen:
Hadleycelle-lignende sirkulasjon mellom 30 og 60 grader som kalles ferrelcellen.
Ved 30 grader nord synker lufta pga. et høytrykk og en del av lufta beveger seg langs bakken sørover i hadleycellen, mens en del av lufta beveger seg nordover i ferrelcellen. Ved rundt 60 grader nord møter lufta i ferrelcellen kald luft som kommer langs bakken fra Nordpolen. Lufta presses opp og det dannes et lavtrykk.
Polarcellen:
Polarcellen har lignende sirkulasjon som ferrelcellen.
Lufta stiger ved ca. 60 grader nord der den møter varm luft fra subtropene. Ved polene synker lufta og vi har et stabilt høytrykk der.
Forklar de globale havstrømmene.
Kaldt vann har større tetthet og er derfor tyngre enn varmt vann. I tillegg til temperaturforskjellene spiller saltinnhold og vind viktige roller. Forskjellene i tetthet bidrar til at vannmassene beveger seg i faste mønstre.
Jorda prøver å komme i balanse og frakter da kaldt vann fra polene mot ekvator som dyphavsstrømmer, mens varmt vann fraktes fra ekvator mot polene som overflatestrømmer. I tillegg til forskjellene i tetthet påvirker landmassene bevegelsene til havstrømmene.
Golfstrømmen er blandt annen en havstrøm som er viktig.
Forklar de ulike klimasonene på jorda.
a, Polarklima
b, Temperert klima
c, Tørt klima
d, Tropisk klima
Vi deler jordkloden inn i ulike klimasoner fordi det gjør det lettere å forstå globale klimaforskjeller.
Klimaet avgjør hvilke planter vi kan dyrke og hvilke dyr som trives. dermed avgjør det også hva slags mat vi kan produsere.
Gjør rede for det norske klimaet.
Norge kan deles inn i flere små, nøyaktige klimasoner enn hvis vi ser på hele verdenskartet.
I Norge har vi polart klima i Nord og temperert klima langs kysten og i sør.
Golfstrømmen bidrar til at vi i Norge har et varmere klima enn andre steder som ligger like langt nord.
Den er avgjørende fordi den frakter varmt vann fra Mexicogolfen i retning norskekysten. Golfstrømmen deler seg i to havstrømmer som varmer opp Norge: Den nordatlantiske strømmen og Den norske atlanterhavsstrømmen.
