Sansefysiologi

Question 1

Hvorfor er vitamin A viktig for synssansen?

Vitamin A er viktig for å produsere signalmolekylet syklisk GMP (cGMP)
Vitamin A brukes til å produsere retinal som er en viktig komponent i det lysfølsomme proteinet rhodopsin Vitamin A er viktig for å produsere signalmolekylet syklisk AMP (cAMP)

Vitamin A er viktig for å produsere aminosyren arginin som er viktig for produksjonen av lysfølsomme proteiner i retina

Answer 1

Vitamin A brukes til å produsere retinal som er en viktig komponent i det lysfølsomme proteinet rhodopsin

Question 2

Hva skjer med synsinformasjonen etter at den har nådd primær visuell korteks (V1)? (svar på alle alternativene)

Informasjonen blir sendt videre først til den dorsale banen,
deretter til den ventrale banen (seriell prosessering)
Informasjon sendes i en dorsal bane som er viktig for oppfattelse
av sted og rom
All informasjon sendes direkte til hippocampus for dannelse av minner
Informasjon sendes i en ventral bane som er viktig for objektgjenkjenning

Answer 2

Informasjonen blir sendt videre først til den dorsale banen, deretter til den ventrale banen (seriell prosessering) = Feil
Informasjon sendes i en dorsal bane som er viktig for oppfattelse av sted og rom = Riktig
All informasjon sendes direkte til hippocampus for dannelse av minner = Feil
Informasjon sendes i en ventral bane som er viktig for objektgjenkjenning = Riktig

Question 3

I løpet av «et blunk» kan hjernen gi deg masse informasjon fra et bilde (f.eks. form, farge, objekter, emosjoner). Hvordan prosesseres informasjonen i synssansen for å klare dette?

Det er utelukkende sekvensiell prosessering, og det betyr at ett hjerneområde prosesserer en type informasjon før den sendes videre til neste
Det er utelukkende parallell prosessering der ulike hjerneområder samtidig behandler ulike typer informasjon

Det foregår både sekvensiell og parallell prosessering samtidig

Answer 3

Det foregår både sekvensiell og parallell prosessering samtidig

Question 4

De fleste sansene våre er mest følsomme for forandring i styrken av stimulus. Hvilket utsagn om adaptasjon er riktig?

Alle sanseceller adapterer like raskt
Sanseceller for temperatur adapterer ikke
Adaptasjon er avhengig av høyere hjernefunksjoner og skjer ikke perifert
I huden har man trykkfølsomme sanseceller der noen adapterer raskt og noen adapterer saktere Sansecellene i øyet adapterer ikke

Answer 4

I huden har man trykkfølsomme sanseceller der noen adapterer raskt og noen adapterer saktere

Question 5

Hvilke likheter er det mellom lukt- og smakssansen? (svar på alle alternativene)
Begge sanser baserer seg på kjemoreseptorer
Begge sanser baserer seg utelukkende på G-protein koblede reseptorer
Adekvate stimuli fører til depolarisering og/eller økt nivå av intracellulært Ca2+
Informasjon fra begge sanseorganene går også til limbiske strukturer og kan derfor lett vekke bestemte følelser
Begge sanser baserer seg på hundrevis av gener for ulike reseptorer som gjør oss i stand til å skille mellom tusenvis av ulike smaker og lukter

Answer 5

Begge sanser baserer seg på kjemoreseptorer = Riktig Begge sanser baserer seg utelukkende på G-protein koblede reseptorer = Feil
Adekvate stimuli fører til depolarisering og/eller økt nivå av intracellulært Ca2+ = Riktig
Informasjon fra begge sanseorganene går også til limbiske strukturer og kan derfor lett vekke bestemte følelser = Riktig Begge sanser baserer seg på hundrevis av gener for ulike reseptorer som gjør oss i stand til å skille mellom tusenvis av ulike smaker og lukter = Feil

Question 6

Hvilken type sanseceller detekterer smaksstoffer i smaksløkene?

Det er primære sanseceller med aksoner som bringer informasjonen inn i hjernen Det er sekundære sanseceller med aksoner som bringer informasjonen inn i hjernen Det er sekundære sanseceller som aktiverer afferente fibre
Det er både primære og sekundære sanseceller

Answer 6

Det er sekundære sanseceller som aktiverer afferente fibre

Question 7

Hvilket eller hvilke transmitterstoff(er) frigjøres fra sansecellene i smaksløkene?
Det frigjøres ikke transmitterstoff i smaksløkene
Det er flere celletyper og alle frigjør kun glutamat
Det er flere celletyper og det frigjøres ulike transmitterstoffer, inkludert ATP og serotonin

Answer 7

Det er flere celletyper og det frigjøres ulike transmitterstoffer, inkludert ATP og serotonin

Question 8

Hvilken funksjon har mellomøret ?

Mellomøret samler lyden og leder den til trommehinnen
Lydenergien overføres fra luften i den ytre øregangen til væsken i den indre Knoklene i mellomøret beskytter trommehinnen fra å sprekke ved høy lyd Mellomøret inneholder sanseceller som detekterer lyden

Answer 8

Lydenergien overføres fra luften i den ytre øregangen til væsken i den indre

Question 9

Hvilke egenskaper har sansecellene i det indre øret? (svar på alle alternativene)

Hårcellene har aksoner
Hårcellene har mekanosensitive kationkanaler på
stereociliene
Hårcellenes stereocilier bøyes når lyden får basilarmembranen til å gå opp og ned
Det er de tre radene med ytre hårceller som sender mesteparten av sanseinformasjonen
De ytre hårcellene er kontraktile og forsterker
svingutslagene til basilarmembranen

Answer 9

Hårcellene har aksoner = Feil
Hårcellene har mekanosensitive kationkanaler på
stereociliene = Riktig
Hårcellenes stereocilier bøyes når lyden får basilarmembranen til å gå opp og ned = Riktig
Det er de tre radene med ytre hårceller som sender mesteparten av sanseinformasjonen = Feil
De ytre hårcellene er kontraktile og forsterker
svingutslagene til basilarmembranen = Riktig

Question 10

Ingrid er 30 år og merker at hun hører stadig dårligere. Dette kan skyldes otosklerose der det skjer det en gradvis avleiring av bensubstans på mellomøreknoklene. Stigbøylen, som overfører lydbølgene til det indre øret, beveger seg tregere og dermed svekkes hørselen.

Hvilken funksjon har mellomøret?
Mellomøret samler lyden og leder den til trommehinnen.
Knoklene i mellomøret beskytter trommehinnen fra å sprekke ved høy lyd.
Mellomøret inneholder sanseceller som detekterer lyden.
I mellomøret blir lydenergien overført fra luft i den ytre øregangen til væsken i det indre øret.

Answer 10

I mellomøret blir lydenergien overført fra luft i den ytre øregangen til væsken i det indre øret.

Question 11

Ved å sette en vibrerende stemmegaffel mot skallen kan vibrasjonene overføres gjennom beinvevet direkte til det indre øret. Hvordan kan dette brukes til å finne ut om svekkelsen av hørselen skyldes otosklerose eller skade på sanseceller eller nerveceller?
Hvis hun ikke hører tonen hverken når stemmegaffelen berører eller ikke berører skallen, kan man anta at det er otosklerose.
Hvis hun hører tonen bare når stemmegaffelen ikke berører skallen, kan man anta at det er skade på sanseceller eller nerveceller.
Hvis hun hører tonen bare når stemmegaffelen er inntil skallen, kan man anta at defekten er i mellomøret (otosklerose).
Hvis hun hører tonen bare når stemmegaffelen er inntil skallen, er det sannsynlig at knoklene i mellomøret fungerer som de skal.

Answer 11

Hvis hun hører tonen bare når stemmegaffelen er inntil skallen, kan man anta at defekten er i mellomøret (otosklerose).

Question 12

Hva skjer i hårcellene i det indre øret når de blir aktivert av lyd?
Det utløses et aksjonspotensial i hårcellen.
Mekanosensitive Na+-kanaler åpnes, og sansecellen depolariseres.
Spenningsstyrte Na+-kanaler åpnes og depolariserer membranpotensialet.
Mekanosensitive kationkanaler åpnes, K+ strømmer ut og membranpotensialet hyperpolariseres. Mekanosensitive kationkanaler åpnes, K+ strømmer inn, og membranpotensialet depolariseres.

Answer 12

Mekanosensitive kationkanaler åpnes, K+ strømmer inn, og membranpotensialet depolariseres.

Question 13

Hvordan er K+ konsentrasjonen inne i og utenfor hårceller sammenliknet med andre celler? (svar på alle alternativene)
Den intracellulære konsentrasjonen av K+ er mindre i hårceller enn i andre celler.
Den intracellulære konsentrasjonen av K+ er omtrent den samme i hårceller som i andre celler.
Konsentrasjonen av K+ er høyere i endolymfen enn i annen ekstracellulærvæske.
Konsentrasjon av K+ i endolymfen er høyere enn intracellulært i hårceller.

Answer 13

Den intracellulære konsentrasjonen av K+ er mindre i hårceller enn i andre celler. = Galt
Den intracellulære konsentrasjonen av K+ er omtrent den samme i hårceller som i andre celler. = Riktig
Konsentrasjonen av K+ er høyere i endolymfen enn i annen ekstracellulærvæske. = Riktig Konsentrasjon av K+ i endolymfen er høyere enn intracellulært i hårceller. = Galt

Question 14

Hvordan virker de elektriske og kjemiske kreftene på K+ ved hårcellenes stereocilier?
På grunn av den lave konsentrasjonen av K+ i hårcellene, vil K+ strømme inn i cellen uavhengig av membranpotensialet.
De elektriske kreftene vil trekke K+ inn i cellen både ved hvilemembranpotensialet og under aksjonspotensialet.
På grunn av en lav konsentrasjonsgradient for K+ mellom endolymfen og intracellulærvæsken vil det negative hvilemembranpotensialet trekke K+ inn i cellen.
Både den elektriske og den kjemiske gradienten driver K+ inn i cellene.

Answer 14

På grunn av en lav konsentrasjonsgradient for K+ mellom endolymfen og intracellulærvæsken vil det negative hvilemembranpotensialet trekke K+ inn i cellen.

Question 15

Hva skjer i hårcellen etter at en lyd har ført til at den er blitt depolarisert? (To riktige svar).                    
Ligandstyrte Ca2+-kanaler åpnes 
Spenningsstyrte Ca2+-kanaler åpnes 
Spenningsstyrte Na+-kanaler åpnes 
Det oppstår et aksjonspotensial 
Eksocytose av transmittersubstans 
Spenningsstyrte K+-kanaler åpnes

Answer 15

Spenningsstyrte Ca2+-kanaler åpnes

Eksocytose av transmittersubstans

Question 16

Vil en bestemt tone aktivere sanseceller sterkest i et lite område på basilarmembranen?
Nei, på samme måte som en bølge brer seg bortover i vann, vil det gå en bølge langs basilarmembranen, men hjernen kan dekode dette til en tone.
Ja, for basilarmembranen endres i bredde og stivhet langsetter sneglehuset, og toner med ulike frekvenser vil derfor få forskjellig utslag ulike steder på basilarmembranen.
Ja, selv om basilarmembranens fysiske egenskaper er de samme langsetter sneglehuset vil de kontraktile ytre hårcellene alene sørge for at bare ett område av basilarmembranen svinger nok til å aktivere de indre hårcellene.

Answer 16

Ja, for basilarmembranen endres i bredde og stivhet langsetter sneglehuset, og toner med ulike frekvenser vil derfor få forskjellig utslag ulike steder på basilarmembranen.

Question 17

Retningshørsel er en velutviklet evne som gjør at vi automatisk kan beregne retningen til en lydkilde, selv om vi ikke kan se den. Forklar kort hvordan mennesker kan retningsbestemme (oppfatte retningen til) en lydkilde?

Answer 17

To ører (med forskjellig plassering) er nødvendig (1p).
Hvis en lyd kommer litt fra siden, vil lydbølgen ankomme de to ørene til litt ulik tid, og dette er den ene mekanismen for retningshørsel (3p).
Den andre mekanismen skyldes forskjellig lydintensitet på grunn av hodets lydskygge (2p)

Question 18

Har hårcellene i det indre øret reseptive felt?
Nei, begrepet reseptive felt brukes bare i forbindelse med sanseceller i huden.
Nei, begrepet reseptive felt brukes bare i forbindelse med sanseceller i det perifere nervesystem.
Ja, det frekvensområdet hårcellen responderer på, er det reseptive feltet til hårcellen.

Answer 18

Ja, det frekvensområdet hårcellen responderer på, er det reseptive feltet til hårcellen

Question 19

Hvilke 2 utsagn karakteriserer størrelsen på de reseptive feltene til hudens trykk- og berøringssans?
Alle de reseptive feltene i en kroppsdel er av samme størrelse.
De reseptive feltene er generelt mindre på fingertuppene enn på ryggen.
Hvis sansecellene i et lite område av huden, for eksempel fingertuppene, hadde hatt forskjellig størrelse på de reseptive feltene, hadde man ikke hatt så presis to-punkts-diskriminering.
På et lite område av huden vil normalt reseptorene i underhuden ha større reseptive felt enn reseptorene nær hudoverflaten.
På et lite område av huden vil de fire ulike typer mekanoreseptorer ha omtrent like store reseptive felt.

Answer 19

De reseptive feltene er generelt mindre på fingertuppene enn på ryggen.
På et lite område av huden vil normalt reseptorene i underhuden ha større reseptive felt enn reseptorene nær hudoverflaten.

Question 20

Forklar kort hva som menes med adaptasjon i sanseorganer?

Answer 20

Reseptorpotensialet eller impulsfrekvensen avtar (3p) som svar på et vedvarende og stabilt stimulus (3p).

Question 21

Hva er den viktigste funksjonelle betydningen av adaptasjon?
Adaptasjon hjelper hjernen å få objektiv og riktig informasjon fra sansene.
Adaptasjon hjelper nervesystemet til å skille mellom svake og sterke stimuli.
Adaptasjon hjelper nervesystemet til å skille mellom vedvarende stimuli og nye (potensielt viktige) stimuli.
Adaptasjon hjelper nervesystemet til å bestemme varigheten av et stimulus.

Answer 21

Adaptasjon hjelper nervesystemet til å skille mellom vedvarende stimuli og nye (potensielt viktige) stimuli.

Question 22

Det er fire typer lavterskel mekanoreseptorer i hårløs hud (Merkel og Meissner nær hudoverflaten; Ruffini og Pacini i underhuden). Hvordan adapterer disse reseptorene?
Reseptorene nær hudoverflaten adapterer raskt.
Reseptorene i underhuden adapterer raskt.
Reseptorene i både overhud og underhud adapterer både langsomt og raskt. Alle reseptorene adapterer like raskt.

Answer 22

Reseptorene i både overhud og underhud adapterer både langsomt og raskt.

Question 23

Hvis du tar tak i en gjenstand med pekefinger og tommel, hvilken informasjon får du fra mekanoreseptorene? (svar på alle alternativene)
De som adapterer langsomt og ufullstendig gir oss informasjon om vedvarende trykk og formen på et objekt.
De raskt adapterende gir oss informasjon om bevegelse og hvis fingrene glir over et objekt vil de gi informasjon om overflaten/teksturen.
De som adapterer raskt, gir informasjon om hvor hardt trykk du holder gjenstanden med. Mekanoreseptorene vil gi deg informasjon om overflaten er glatt eller ru, slik at du automatisk kan justere kraften du klemmer med, avhengig av om overflaten er glatt eller ru.

Answer 23

De som adapterer langsomt og ufullstendig gir oss informasjon om vedvarende trykk og formen på et objekt. = Riktig
De raskt adapterende gir oss informasjon om bevegelse og hvis fingrene glir over et objekt vil de gi informasjon om overflaten/teksturen. = Riktig
De som adapterer raskt, gir informasjon om hvor hardt trykk du holder gjenstanden med. = Galt
Mekanoreseptorene vil gi deg informasjon om overflaten er glatt eller ru, slik at du automatisk kan justere kraften du klemmer med, avhengig av om overflaten er glatt eller ru. = Riktig

Question 24

Hva karakteriserer aksonene til sansereseptorene i huden?
Alle er myeliniserte.
Alle er umyeliniserte.
Smertefibre er nesten alltid myeliniserte. Mekanoreseptorcellene har hovedsakelig myeliniserte aksoner.

Answer 24

Mekanoreseptorcellene har hovedsakelig myeliniserte aksoner.

Question 25

Hvilke typer sansereseptorer har vi på tungen? (svar på alle alternativene)
Mekanoreseptorer 
Smertereseptorer
Kjemoreseptorer
Termoreseptorer

Answer 25

Mekanoreseptorer = Riktig
Smertereseptorer = Riktig
Kjemoreseptorer = Riktig
Termoreseptorer = Riktig

Question 26

Hvilken type reseptor er knyttet til de ulike primære smakskvaliteter? (svar på alle alternativene)
Salt 
Surt
Søtt
Bittert
Umami

Answer 26

Salt = Na+ kanal
Surt = pH-styrt K+ kanal
Søtt = G-protein-koblet reseptor 
Bittert = G-protein-koblet reseptor 
Umami = G-protein-koblet reseptor

Question 27

Opplevelsen av sur smak er avhengig av at pH i cytosol synker, fordi smakscellene har pH-styrte K+-kanaler som blokkeres når de binder H+ på innsiden av cellemembranen. Hva skjer med membranpotensialet når H+ får K+ kanalene til å lukkes?
Membranpotensialet hyperpolariseres på grunn av mindre lekkasje av K+ ut av cellen. Membranpotensialet hyperpolariseres fordi Na/K-pumpen går saktere. Membranpotensialet depolariseres på grunn av økt mengde H+ inne i cytosol. Membranpotensialet depolariseres på grunn av mindre lekkasje av K+ ut av cellen.

Answer 27

Membranpotensialet depolariseres på grunn av mindre lekkasje av K+ ut av cellen.

Question 28

Cellemembranens permeabilitet for H+ er svært lav, og uorganiske syrer (for eksempel saltsyre; HCl) er gjerne fullstendig dissosiert (H+ + Cl-) når de er løst i vann. De fleste organiske syrer er bare delvis dissosiert, og de nøytrale syremolekylene er fettløselige og diffunderer lett gjennom cellemebranen og inn i cytosol, der de igjen delvis dissosierer og senker pH.
Vil en uorganisk og organisk syre som gir samme pH på tungen, gi samme opplevelse av sur smak?

En organisk syre vil smake mest surt
En uorganisk syre vil smake mest surt.
Begge vil smake like surt.

Answer 28

En organisk syre vil smake mest surt