Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Nevro > Parkinson > Flashcards

Parkinson Flashcards

1
Q

Hvilke deler av CNS er involvert i viljestyrte bevegelser?

A

 Premotoriske områder i hjernebark
 Basalganglier
Gir ekstrapyramidale motoriske forstyrrelser.
Gir IKKE pareser og spastisitet.
Kan gi en rekke ikke-motoriske sympt og tegn.
Har ofte komplekse kliniske uttrykk.

Sykdom kan skyldes nevrodegenerasjon eller toksiske, metabolske eller vaskulære årsaker.
 Cerebellum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er basalganglienes funksjoner?

A

 Motorisk kontroll: Starte & opprettholde viljestyrte bevegelser
 Deltar i kontroll av en rekke andre CNS-funksjoner
Eks kognitive og affektive mekanismer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke kortiko-striato-thalamo-kortikale sløyfer har vi. Funksjon av disse

A
  • Direkte: Stimulerer bevegelse
  • Indirekte: inhiberer bevegelse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Kortiko-striato-thalamo-kortikale sløyfer & funksjoner

A
  • Direkte: Stimulerer bevegelse
  • Indirekte: inhiberer bevegelse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Direkte kortiko-striato-thalamo-kortikale sløyfe

A

 Aktiveres av eksitatoriske D1-reseptorer
 Er inhibitorisk (GABA)
Hemmer nevroner i indre segment av globus pallidus, som er tonisk aktiv (aktiv i hvile).
 Presist organisert: Gir en fokusert, spisset stimulering av motorisk cortex.
Skal trolig stimulere cortex til å starte spesifikke bevegelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Indirekte bane

A

Går fra putamen via ytre segment av globus pallidus og nucleus subthalamicus til indre segment av globus pallidus.

 Indirekte bane aktiverer nevroner i GPI som inhiberer thalamus
Dopamin vil inhibere den indirekte banen via D2-reseptorer  Inhiberer den indirekte banen når man ønsker å gjøre en bevegelse.
 Hemmer omkringliggende deler av cortex: Lateral inhibisjon
Hindrer at det oppstår store, upresise massebevegelser. Motvirker bevegelser i andre kroppsdeler enn de ønskede.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Nigrostriatale bane

A

Motsatt effekt på indirekte og direkte bane pga har ulik effekt på D1 og D2-reseptorer

 Stimulerer direkte bane
De fleste D1-reseptorene (som banen virker eksitatorisk på) er i den direkte banen.
Små presise bevegelser blir enda mer effektive.

 Inhiberer indirekte bane
De fleste D2-reseptorene (som banen virker inhibitorisk på) er i den indirekte banen.
Reduserer effekt av lateral inhibisjon  Kan bruke andre muskler

Netto: Fremmer bevegelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Parkinsonisme kriterier

A

 Akinesi/bradykinesi
og
 Hviletremor
eller
 Rigiditet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Akinesi og Bradykinesi

A

Starter ofte på en side.
Akinesi: Nedsatt/opphevet bevegelsesevne. Vansker med å skifte fra et bevegelsesmønster til et annet.

Kan i starten sees som ↓pending i arm(er) v gange og ↓blunking og ↓mimikk.

Bradykinesi: Treghet ved start/utførelse av bevegelser.
Finbevegelser blir ofte vanskelig. Etterhvert kan det bli vanskelig å reise seg, starte å gå, etc.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hviletremor

A

Starter som regel distalt i ekstremitetene.
Kan se ut som «pille-rulling»

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Rigiditet

A

Økt muskeltonus. Gir motstand mot passive bevegelser i både bøye- og strekkemuskler.
Antakeligvis pga økt hviletonus.

→ Typisk tannhjulspreg: rykkvis motstand.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Svekkede posturale reflekser

A

Sees hos mange parkinsonister.
Er nedsatt evne til å opprettholde kroppens stilling. Gir endret kroppsholdning og dårlig balanse som følge.
 Karakteristisk fremoverlening i overkroppen
 Lett fleksjon i hofter & knær

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Typiske symptomer parkinsonisme

A

TRAP: Tremor, rigiditet, akinesi, posturale reflekser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Parkinson

A

Den vanligste (80%) formen for parkinsonisme.
Skyldes tap av dopaminerge nigrostriatale fibre.
Skjer også celletap og nevronal dysfunksjon i områder utenfor subst. N. Som kan gi opphav til en rekke ikke-motoriske problemer.
 Gir relativ dopaminmangel i striatum.

Årsak: Genetikk, ukjente faktorer (90% er sporadisk)
Forekomst øker med økende alder. Typisk debut >50 år
SVÆRT SJELDEN DEBUT <30 ÅR

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Parkinson symptomer

A

Symptomer
 TRAP
Debuterer ofte i en kroppshalvdel

 Tilfrysing
Er en paradoks akinesi, slik at pas stopper helt opp og ikke klarer å bevege seg i f.eks 10-20sek. Går ofte over av seg selv.

 Depressive plager
Dels pga plager og isolering, men også pga nevrodegenerativ prosess.

 Fatigue

 Endret søvnmønster
Oppstykket søvn, dårligere søvnkvalitet.
Kan også få REM-søvn-atferdsforstyrrelse: lever ut marerittene (slår, sparker).

 Obstipasjon

 ↓luktesans, nevrogene blæreforstyrrelser, ↓seksualfunksjon, ↑svetting, apati, sikling

 Muskel og skjelettsmerter

 Kognitiv svikt – Subkortikal demens

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva skjer ved Parkinson?

A

Parkinson = α-synukelinopati
I likhet m Lewy-legeme demens og multisystematrofi.

  • Genetikk
    Mange forskjellige genetiske betingede former som kan gi parkinson, men opptrer vanligvis sporadisk.
     Autosomale recessive
     Autosomale dominante
  • Felles for alle typer Parkinson  økt opphopning av α-synuklein i nevroner
    Trolig opphopning sammen med andre metabolitter  skadelig for cellen  induserer celledød.

 Lewy-legemer
Eosinofile klumper som skyldes oppsamling av α-synuklein i klumper.
Sees ved sporadisk Parkinson og de fleste arvelige typer.

17
Q

Lewy-legeme demes

A

Lewy-legeme demens
Diffdiagnoser: Parkinson m demens, Alzheimer

 Raskere progresjon og fører tidligere til død enn Alzheimers.
 Svingende kognitiv svikt
Uttalte fluktuasjoner i oppmerksomhet og våkenhetsgrad, visuelle hallusinasjoner
 Rigiditet og akinesi
 Positiv DaTSCAN
Brukes til å skilles fra Alzheimer.
 Demenssymptomene debuterer før eller senest 1 år etter debut av parkinsonisme
Klassifiseres ellers som Parkinson m demens. Stor overlapp

18
Q

Hvordan kan man ofte skille Parkinson fra atypisk parkinsonisme?

A

 Parkinsonisme m god medikamentrespons
Skyldes da dopaminmangel

 Asymmetrisk start m tremor

 Utelukke annen årsak

19
Q

Medikamentell behandling av parkinson

A
  • Levodopa
    Omdannes til dopamin i nigrostriatale nervefibre vha dopa dekarboksylase.

 + dekarboksylasehemmer
For å hindre at levodopa omdannes før det når frem til hjernen.

Har god symptomatisk effekt i starten av sykdommen. Kan etterhvert gi svingende behandlingseffekt: motoriske fluktasjoner, som komplikasjon til behandlingen.

 Er den mest effektive symptomatiske behandlingen
* NB: Psykiske bivirkninger
* Proteinrike måltid kan gi dårligere effekt

  • Dopaminagonister
    Kan passere BBB og stimulere D-res i striatum. Ikke like potente som levodopa.
    Virker særlig på D2.
     Lang virketid
     Mindre fluktuasjoner enn v høye doser levodopa

Lengre virketid, men svakere effekt

Bivirkninger: Psykiske biv, ortostatisk hypotensjon, ødem.
NB: oppmerksomhet rundt utvikling av impulskontrollforstyrrelser ved behandling – spillegalskap, overspising, hyperseksualitet, etc.

  • MAO-B hemmer
    Dopamin brytes etter bruk ned bl.a vha MAO-B. MAO-B hemmere kan derfor ha en viss symptomatisk effekt.

Bivirkninger: Som ved levodopa, men svakere

20
Q

Avansert behandling av Parkinson

A
  • Dyp hjernestimulering (DBS)
  • Duodenalsone – Kontinuerlig levodopainf.
  • Pumpebehandling m kontinuerlig subkutan dopaminagonist-infusjon
21
Q

Dyp hjernestimulering

A

Implantasjon av elektroder. Høyfrekventstimulering på STN eller thalamus. Har antakeligvis inhibitoirsk effekt  hemmer overaktive områder.

Aktuelt for pas m betydelige motoriske fluktuasjoner og/eller invalidiserende tremor der endring i med ikke kan endre i stor grad.

Elektrodene implanteres bilateralt i STN eller thalamus (når tremor er hovedprob).
 Høyfrekvens-stimuli vil ofte bedre motoriske plager, men de fleste må fortsette m med (men lavdose)

Risiko: Økt dysartri, infeksjon.

22
Q

Duodenalsonde

A

Kontinuerlig levodopainf
For å oppnå stabil medikamenteffekt. Gjøres hos pas m god nytte av levodopa, men som har betydelige motoriske fluktuasjoner.

Bivirkninger: Risiko for polynevropati

23
Q

Duodenalsonde

A

Kontinuerlig levodopainf
For å oppnå stabil medikamenteffekt. Gjøres hos pas m god nytte av levodopa, men som har betydelige motoriske fluktuasjoner.

Bivirkninger: Risiko for polynevropati

Nevro (10 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions