Kolokviespørsmål Flashcards

1
Q

Hvordan kan vi tenke oss at det naturlig er etablert røyebestander i innsjøer rundt 700 m o. h. i øvre del av Glommavassdraget?

A

Grunnet istiden var det mulig for røya å vandre inn fra sverige i vest ettersom smeltevann fra isen gjorde at røya kunne migrere. Når isen ble borte så førte det til en landheving og er nok derfor røya nå kan befinne seg såpass høyt oppe. Landhevingen første også til høye fossefall, slik at røya migrerte nok før landhevingen ble så stor og ble værende igjen der.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Gi mulige forklaringer på at det finnes sikbestander i Rogaland og Hordaland

A

Sik kom inn med finnmarksfiskene fra øst, flere av artene i finnmarksfiskene og mjøsa-storsjøfiskene har klart å krysse oslofjorden og kommet seg såpass lang opp til Jæren. Det kan også tenkes at det har vært utsetting eller at de har kommet så langt gjennom brakkvann.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Gi forklaringer på at regelmessige svingninger i årsklassestyrke kan forekomme hos laksefisk, både i innsjøer og elver.

A

Regelmessige svingininger i årsklassestyrke kan komme av konkurransen innad i populasjonen mellom årsklasser når det kommer til næring og habitat.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

La oss anta at laksefisket i ei elv på Vestlandet er gått drastisk tilbake, men at gjentatte ungfiskregistreringer i elva har vist at tettheten av laksunger og smolt er som før. Hva kan mulige årsaker være til dette?

A

Ettersom ungfiskeregistreringa av laksunger og smolt er som vanlig tyder dette på at det har vært normal gyting/rekrutering og at det kan hende at gytefisken har kommet opp etter at fiske har tatt slutt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvordan finner laksen tilbake til elva den blei født i når den skal gyte?

A

Det finnes to ulike hypoteser, fermonhypotesen og imprintingshypotesen.

Formonhypoten går ut på at når smolten vanrer ut av elva sp danner den et formonspor som den så kan følge tilbake i voksen alder.

imprintningshypotesen baserer seg på at laksen har en genetisk imprinting som sier hvor den skal reise tilbake. Problematikken med dette er at studier har vist at fisk som har mistet luktesansen grunnet forurensning osv ikke finner tilbake til elva den forlot som smolt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Beskriv hvordan graden av anadromi i aurebestander med både vandrende og stasjonære individ varierer i en nord-sør-gradient. Gi mulige forklaringer på en evt. trend i anadromi.

A

Graden av anadromi i aurebestander vil varierer med miljøforholdene. I Nord er det vanlig at auren er mer anadrom grunnet vanntemp og at det er bedre vekstforhold i havet (næring, habitat osv). Den vandrer også mer i nord grunnet kaldere klima som gjør ferskvannet kaldere. Sørligere så vil auren være mindre anadrom samtidig som den vil være mer stasjonær. Dette er fordi klimaet gjør det varmere og det er nok næring i ferskvannet til at auren slippen å vandre ut til havet i like stor grad.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

I en innsjø på Østlandet gikk sik og krøkle sterkt tilbake i løpet av et tiår, mens abborfisk og karpefisk i samme innsjøen ikke viste tilbakegang. Hva kan grunnen(e) til dette være? (Spørr lærer om dette)

A

Disse fiskene utnytter ulike habitatområder og nisjer. Karpefisker er bunnfisk som lever i grunne vann og trives/tolererer høye temperaturer, mens abborfisk lever i strandsonen i variert terreng/habitat. Hvis det skulle være en eventuell eutrofiering i dette vannet, så vil karpefisk og gjedde bedre håndtere mindre oppløst O2 i vannet, samt høyere temp en det sik og krøkle vil.

Både sik og krøkle er kaldtvannsfisker og lever i profundalsonen der det er kaldt vann, ved autrofiering så vil algene dø og skape hypoksisk miljø i der det er dypt. Dette vil føre til mangel på habitat og refugier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Beskriv mulige årsaker til at sjøaurebestander har gått sterkt tilbake i noen vassdrag, mens sjøauren har vist sterk økning i andre vassdrag.

A
  • Abiotiske faktorer: Sjøaure er avhengig av substratype, næringstilgang, optimal temp. Disse faktorene vil kunne variere i ulike vassdrag og dermed påvirke sjøaurebestanden negativt hvis en av disse ikke er optimalt for aurens levevis.
  • Konkurranse: Det kan også være konkurranse innad i populasjon i noen vassdrag som har ført at bestanden har sunket
  • Nye arter: Kan ha blitt introdusert nye arter i vassdraget som gjør at auren må konkurrere for habitat og mat, eller de er predatorer.
  • Vann: Andre ting som kan påvirke er nedbørsfelt, fosser og vannføring fallforhold vil være avgjørende for hvor langt fisk kan vandre oppover i vassdrag.
  • Sykdom: Det kan også være tilfeller av lakselus som har redusert noen populasjoner.
  • Forurensing og utbygging: Det kan også være forurensing eller utbygging av diverse vannkraftverk eller lignende. Eller at ørret i noen vann har opplevd mer fiske en andre og dermed blitt kraftig redusert.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvorfor er det ofte langt høyere dødelighet på laksesmolt i f. eks. Hordaland enn i Finnmark?

A

I Finnmark er det kaldere, samt at det er mer oppdrettsnæring i Hordaland en i Finnmark. Dette kan medbringe lakselus fra rømt oppdrettsfisk som kan spre seg til lokale fiskepopulasjoner og kan medføre økt dødelighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Gi mulige forklaringer på at en sjørøyebestand i et nordlig vassdrag på Svalbard på kort tid blei sterkt desimert, uten at det hadde vært fiske på bestanden.

A

Hvis det blir tidlig kaldt før ørreten har rukket å vandre opp om høsten så vil vannføringa bli for lav i elvene til at ørreten kan vandre opp til innsjøene. Resultatet av dette er at de ikke når ferskvann, men må vandre tilbake til saltvannet om vinteren er at de dør.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvorfor opptrer det hyppig ett-årig sjøauresmolt i mange lokaliteter rundt Oslofjorden? (SKAL SPØRRE LÆREREN)

A

Dette er fordi at det mye ressurser og mat for ørreten slik at den ikke har opplevd noen stor intraspesifikk konkurranse i eget årskull og mange har dermed kunnet vokse seg til 1+.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Sjøørretfisket i en Sørlandsfjord gikk kraftig tilbake etter at det blei laga en ny veg som kryssa over den viktigste gyteelva som renner ut i fjorden. Hva kan årsaken(e) til tilbakegangen for fisket i sjøen være?

A

Avrenning og miljøgifter fra veibygging og motorkjøretøy som forurenser og ødelegger for gyting (Få egg som klekkes osv). Den kryssende veien kan også bli ett hinder for fiskens vandring og gjør gyte og oppvekstområder utilgjengelig for ørreten, noe som fører til mindre smolt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Ei vestlandselv som har både sjøørret og laks blir infisert av parasitten Gyrodactylus salaris. Beskriv mulige konsekvenser dette vil få for sjøørreten i elva.

(spørr foreleser om dette, vil ikke gyrodactulus gå på alle aldersklasser av både laks og ørret?)

A

Mye av sjøørrreten og laksen vil oppleve økt dødelighet i populasjonen grunnet stress, men det man har sett tegn til er at ørreten velger å holde seg til ferskvann (blir mindre anadrome) ettersom gyrodactylus kun kan overleve i saltvann. Laks derimot har ikke vist noen tegn til dette.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

En ekkoloddundersøkelse i en større fjordsjø i sørøst-Norge viste at det var høy tetthet av sik i innsjøen. Undersøkelser av siken påviste stor infeksjonsgrad av grovhaket gjeddemark (Triaenophorus crassus) i muskulaturen til siken. Hva kan ha forårsaket denne situasjonen? Hvilke tiltak kan være aktuelle her?

A

Hva spiser sik? Sik spiser dyreplankton og krepsdyr. Når populasjonen blir for stor/tett så vil noen måtte gå over til en annen matkilde, som da kan ha blitt hoppekreps. Hoppekreps er en mellomvert til bendelorm.

Tiltak man kan gjøre er å tynne ut Sik bestanden slik at beitetrykket på vannlopper blir mindre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Det er kommet en søknad til Innovasjon Norge om statlig støtte til oppføring av et fiskemottak og foredlingsanlegg ved innsjøen «Siikajavri» i Finnmark. Innsjøen har et areal på 20 km2 og sik er helt dominerende fiskeart, men det finnes også abbor, gjedde, lake, aure og røye. Anlegget er i hovedsak planlagt for å ta i mot sik. Det er i alt 10 fiskere som er med i andelslaget, og de regner med å få eksportert siken til Finland. Som saksbehandler i Innovasjon Norge skal du lage en innstilling for styret om denne søknaden, der du særlig drøfter den økonomiske siden av dette prosjektet, i første rekke ut fra det du vet om fiskebiologi.

A

Fiskemottak i innsjø er vanskelig å drive, samt det å gå i overskudd på slikt fikse er ikke lett når profitten skal deles på 10 stk. Det er også stor risiko for at sik bli overbeskattet slik at populasjonen kollapser. Ressursgrunnlaget er nok for lite. Men det er fortsatt viktig at Siken blir beskattet ettersom dette fil fremme bedre vekst og mindre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Ved avlesing av alder på skjell- og otolitter hos aure fra et høgfjellsvatn viste otolittene konsekvent ett år høyere alder fram til alder 10 år, deretter blei forskjellen enda større. Forklaring?

A

Otolitter gir mer nøyaktig informasjon ettersom det vokser en ring hvert år, mens på skjellene så vil det kun bli dannet ringer når fisken er i vekstfasen. Slik at etter fylte 10 år så vil det blir mindre ring vekst i skjellene sammenlignet med otolitten som får en ny ring hver vinter uavhengig av fiskens vekst. Fisken får også dannet en vekstsone første året på otolitten, men det kan være at ørretungene er så små første året at de ikke har fått dannet skjell og har dermed ingen vekstsone på skjellet fra sitt første leveår.

17
Q

Ved elektrofiske i ei elv på Hardangervidda blei det samla inn aure som klart var i to lengdeklasser (se Figur under). Skjellprøver viste likevel samme alder (1+) på alle fiskene. Hva kan dette skyldes?

A
  • Det kan være en kombinasjon av 1+ og 2 +, hvor de minste er 1+ og de største er 2+, men de fikk ikke dannet skjell det første året (grunnet kald sommer).
  • Det kan være at populasjonen er splittet i rasktvoksende og saktevosende individer.
18
Q

I en næringsrik innsjø i Akershus der blågrønnbakterier hadde utgjort om lag 90 % av algebiomassen i innsjøen om sommeren, ble innslaget over noen få år redusert til under 10 %, og siktedypet ble tredobla, uten at kommunen hadde satt inn noen ekstra tiltak i nedbørfeltet for ytterligere reduksjon i fosfortilførselen til innsjøen. Hva kan mulige årsaker til den sterke forbedringen i vannkvalitet være?

A
  • Karpefisk reduser
  • Mer rovfisk
  • Fugl som spiser
  • Tidligere tiltak i vassdrag/nedbørsfelt har begynt å få positiv virkning (Kantvegetasjon, erosjon sikring osv).
19
Q
A
  • Aldersbestemmelse er feil (lest skjell og ikke otolitt)
  • Ulik fangbarhet i før og etter 7 års alder.
  • Tilfeldigheter ved innsamling
  • forskjeller i årsklassestyrke
    .
20
Q

Ved et garnfiske med en innsats på til sammen 100 garnnetter gjennomført i løpet av fire netter blei det tatt 400 aure med alder 5 år eller eldre. På samme tid året etter blei fangsten 200 aure som var 6 år eller eldre. Innsatsen var da på 150 garnnetter. Hvor stor var overlevelsen i løpet av dette året for fisk som i første året hadde en alder større eller lik 5 år? Hvilke forutsetninger må være oppfylt ved en slik beregning av overlevelsen?

A
21
Q

Fangst av aure pr. innsatsenhet er gått sterkt tilbake i et vassdrag. Analyse av et større auremateriale, tatt på garn med maskevidde 45-52 mm, der alderen er bestemt ved hjelp av otolitter, antyder at årlig dødelighet har vært svært lav. Hvordan kan dette forklares?

A
22
Q

. I flere år er det gjennomført elektrofiske i ei elv på Vestlandet. Det har hvert år blitt fanga mye 1+ - 3+ laksunger, mens 0+ laks bare sporadisk har blitt fanga. Hva kan være årsaken eller årsakene til dette?

A
  • 0+ er for små for å kunne bli fanget.
23
Q

I forbindelse med en vassdragsregulering er det gitt pålegg om utsetting av laksunger (parr) for å redusere antatt tap i laksefisket. Etter flere år med utsettinger (fra stedegen stamme) viser der seg at utsettingene har hatt liten effekt for fisket. Hva kan årsakene være?

A
24
Q

I en 4 km2 innsjø, med maksimumsdybde 40 m og gjennomsnittsdybde 12 m, skal det gjennomføres et prøvefiske for å klarlegge bestandsstatus for aure og røye som er de antatt eneste artene i innsjøen. Legg opp en plan for dette prøvefisket som skal danne grunnlag for bestandsanalysene. (VELDIG EKSAMENSRELEVANT)

A
25
Q

Hvordan påvirker stor sik bestand andre fisker i samme vann?

A

Det er viktig å beskatte siken for å oprettholde god vekst, ha bedre balanse mellom sik og andre arter.