Klinisk kjemi Flashcards

1
Q

Kan både plasma og serum bruges til klinisk kemiske analyser?

A

Ja, de kjemiske stoffer i blodet finnes i både plasma og serum. Stoffene i blodet er fortsatt det samme selvom det er størknet eller ikke. Dog kan koagulasjonsfaktorer kun måles i plasma.
- Om det skal brukes plasma eller serum ahenger av hva den enkelte maskin er laget til. Noen maskiner kan bruke begge deler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva forstås med plasmaproteiner?

A

De proteinstoffene som finnes i blodet (plasmaet).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvor dannes plasmaproteiner?

A

Dannes primært av leveren og immunsystemet. Antistoffer er plasmaproteiner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvad dækker betegnelsen totalprotein (TP) over?

A

Den samlede mengde protein i plasma/serum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke fraktioner består totalprotein(TP) af?

A
  • A-globulin
  • B-globulin
  • Y-globulin (immunglobulin/antistoff)
    Mengden av globuliner måles sjeldent, men kan bestemmes som differensen mellom totalprotein og albumin.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan kan totalprotein måles?

A

Maskinelt eller med refraktometer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvorfor er der forskel på mængden af totalprotein i plasma og serum?

A

Fordi plasma inneholder koagulasjonsfaktorer, hvorav mange er proteinstoffer, som utgjør 3-6 % av totalprotein.
Serum inneholder ikke koagulasjonsfaktorer og har dermed et lavere totalproteininnhold enn plasma.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Eksempler på, hvornår det er relevant at måle totalprotein?

A
  • Check af hydreringsgrad
  • Ødem/ascites
  • Diarré
  • Vægttab, påvirker tarmfunksjon og absorpsjon
  • Leverlidelse, leveren produserer de fleste proteiner
  • Nyrelidelse
  • Koagulationsproblemer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Enzymer som ALAT og ASAT findes (bl.a.) inne i levercellerne. Hvad betyder dette for blodets indhold af disse enzymer:
- Hos den normale patient?

A

Skal ikke finnes i blodet til en frisk pasient, bare i leveren. Man forventer at det er null, men det vil kunne være et lite antall.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Enzymer som ALAT og ASAT findes (bl.a.) inde i levercellerne. Hvad betyder dette for blodets indhold af disse enzymer:
- Hos en patient, hvor der er igangværende beskadigelse af leverceller?

A

Blodets innhold av leverenzymer stiger, da enzymene frigis fra de skadede levercellene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva betyder det, at ALAT er leverspecifikt hos hunde, katte og primater?

A

Enzymet finnes kun i vesentlig mengde i leverceller. Derfor er det kun forandringer (celleskader) i leveren som gir anledning til målbare stigninger av ALAT i blodet. ALAT stiger hurtig i forbindelse med levercelleskade og faller gradvis igjen (få uker) ved bedring, kan brukes til å følge tilstandens utvikling.
- ASAT er ikke leverspecifikt da det foruden leverceller også findes i betydelige mængder i erythrocyter, hjertemuskulatur, skeletmuskulatur, nyrer og pancreas.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er de mest allminnelige årsaker til ASAT-stigning?

A

De almindeligste årsager til ASAT-stigning er:
- Leverlidelse
- Muskelinflammation
- Hæmolyse
ASAT stiger langsomt og faller hurtig (innenfor et døgn) etter levercelleskade.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvad forstås ved cholestase?

A

= gallestase, opphopning av galle pga. blokkering av de utførende galleveiene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Klinisk kjemiske parametre som kan brukes til å vurdere leverfunksjonen?

A

Bilirubin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvortil udskilles bilirubin?

A

Fraktes til leveren og bliver utskilt i gallen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilke 3 overordnede årsager kan der være til et øget bilirubinindhold i blodet?

A

o Nedsatt leverfunksjon – gulsott
o Hæmolyse
o Gallestase

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Bilirubin er et affaldsprodukt, fra hva?

A

Nedbrytningsprodukt fra hæmoglobin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Bilirubin hos hest, hva kan det skyldes ved stigning?

A

Skyldes ikke nødvendigvis leverlidelse

  • Sult kan gi stigning. Sammenhæng usikker, muligvis fordi bilirubin hos hest kun kan udskilles til galden bundet til glucose, som der er mangel på ved sult
  • Kraftig motion medfører stigning
  • Hæmolyse, tarmobstruktion og hjerteinsufficiens
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvordan vil blodets indhold af galdesyrer udvikle sig hos en patient med normal leverfunktion og en patient med nedsat leverfunktion?

A
  • Ved normal leverfunksjon vil mengden av gallesyrer i blodet etterfølgende falle hurtig igjen da leveren hurtig opptar de reabsorberte gallesyrer.
  • Ved nedsatt leverfunksjon vil mengden av gallesyrer i blodet etterfølgende falle langsomt da leveren har svært med å reabsorbere dem.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvor dannes gallesyren og kan den genbrukes?

A

Galdesyrer dannes i leveren og udskilles til galden idet det bidrager til fedtfordøjelsen. Langt de fleste galdesyrer genbruges ved at blive reabsorberet fra tarmen og ført med blodet tilbage til leveren.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva skjer ved gallesyretest?

A

Ved en galdesyretest fremprovokeres udskillelse af galde ved at indgive fedt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvilke parametere kan brukes til å vurdere leverfunksjonen?

A
  • Gallesyretest
  • Eksternt tilførte stoffer, f.eks. Bromsulphthalein (BSP), hvor det udnyttes at stoffer udskilles af leveren, svarer til galdesyretest
  • Albumin, NH3 (ammoniakk) og cholesterol kan også bruges men først ved mere fremskreden leverlidelse
23
Q

Enzymer som ALAT og ASAT kan ikke bruges til at vurdere leverfunktionen. Hvorfor?

A

Leveren har en reservekapasitet og har flere celler enn den har bruk for. ALAT og ASAT forteller kun om igangværende levercelleskader. De vil ikke kunne fortelle noe om leverens funksjonsgrad. Men de kan avsløre levercirrhose (skrumpelever), hvor det ikke lengre er betydelig cellehenfald (celleskade), selv om leverfunksjonen er nedsatt.

24
Q

Under omsætning af protein og dermed aminosyrer dannes der NH3, som i leveren omdannes til urinstof. Urinstof udskilles via nyrerne til urinen. I hvilket organ vil du forvente der er noget galt hvis blodets urinstofindhold er h.h.v. for højt og for lavt?

A

For høyt = nyrene
Nyrene utskiller ikke urinstoff til urinen godt nok

For lavt = leveren
Leveren danner ikke nok urinstoff

Ved vurdering af nyrerne måles som regel stoffer, som under normale omstændigheder udskilles gennem nyrerne, især: urinstof, creatinin og SDMA.

25
Q

Hvad forstås ved BUN?

A

BUN = blod urinstoff nitrogen = den mengde nitrogen i blodet som stammer fra urinstoff

26
Q

Hvad er forskellen mellem BUN og urinstof?

A

Et utrykk for det samme som urinstoff, men det gir mindre tall da det kun er nitrogen-delen som det måles på. BUN = urea x 0,47
Urea = BUN x 2,14

27
Q

Hvad forstås ved azotæmi?

A

Azotæmi = Økt innhold av kvelstoffholdige stoffer i blodet, ikke nødvendigvis pga. nyrelidelse

28
Q

Hvad forstås ved uræmi?

A

Uræmi = Økt innholdt av urinstoff i blodet pga. nedsatt nyrefunksjon

29
Q

Hvorfor kan højproteinfodring give forøget indhold af urinstof i blodet?

A

Ved høyproteinforing stiger omsetningen av aminosyrer

  • -> det dannes mer ammoniakk
  • -> det dannes mer urinstoff
30
Q

Hvad forstås ved prærenal uræmi?

A

Prerenal uræmi = Feil før nyrene

  • Dehydrering
  • Oppkonsentrering av urinstoff, evt. nedsatt filtrasjon i nyrene pga. blodtrykksfall
  • Sjokk
  • Fall i blodtrykk nedsatt filtrasjon i nyrene
31
Q

Hvad forstås ved renal uræmi?

A

Renal uræmi = Feil i nyrene

32
Q

Hvad forstås ved postrenal uræmi?

A

Postrenal uræmi = Feil etter nyrene

- Obstruksjon, urinstein

33
Q

Hvordan brukes Creatnin som nyreparameter?

A

Creatinin dannes ud fra creatin, som indgår i muskelstofskiftet. Creatinin diffunderer ut af muskelceller til de fleste kropsvæsker, inkl. blodet. Normalt er creatininmengden i blodet konstant ved konstant fysisk utfoldelse, men avhengig av muskelmassen hos den enkelte individ.
Creatinin udskilles via nyrerne, hvorfor der vil ses en stigning i de samme situationer som medfører stigning i urinstofmængden i blodet.

34
Q

Hvordan brukes SDMA som nyreparameter?

A
Symmetrisk dimethylarginin (SDMA) er et derivat av aminosyren arginin, som i forbindelse med proteinomsætningen frigives til blodet og udskilles gennem nyrerne. Derfor vil SDMA stige i forbindelse med både akutte og kroniske tilstande, hvor nyrefunktionen er påvirket. 
God markør for nyrefunksjonen. Påvirkes ikke av endringer i muskelmassen som creatinin gjør.
35
Q

Hvis mængden af urinstof og/eller creatinin og/eller SDMA i blodet er forøget, hvad fortæller dette så om blodets indhold af disse stoffer?

A
  • Nei, urinstoff-/creatinin-/SDMA-mengden i blodet er kun et øyeblikksbilde
  • Ofte vil en økt mengde være uttrykk for at blodets innhold av stoffer har vært stigende i et stykke tid, men ikke nødvendigvis
36
Q

Kan man være sikker på, at blodets indhold af urinstof og/eller creatinin og/eller SDMA stiger ved beskadigelse af nyrevæv?

A
  • Nei, nyrene har en stor reservekapasitet
  • Blodets innhold av urinstoff/creatinin stiger først ved > 75 % ufunksjonelt nyrevev
  • SDMA kan stige allerede ved > 25 % ufunksjonelt nyrevev
37
Q

Værdier som kan bli forandrede ved lidelser i nyrerne?

A

Calcium (85% nedsat nyrefunktion)
o Fald p.g.a. nedsat vitamin D-omsætning
o Stigning p.g.a. kompensation fra knogler
o Fald ved fremskreden tilstand
- Phosphat (85% nedsat nyrefunktion)
o Stigning, fordi det udskilles gennem nyrerne

Hæmatokrit (90% nedsat nyrefunktion)
o Fald p.g.a. nedsat erythrogenin-produktion i nyrerne
- Vægtfylde (66% nedsat nyrefunktion)

38
Q

Klinisk kemiske parametre der kan bruges til at vurdere den eksokrine funktion af pancreas?

A

Amylase og lipase, som er eksokrine pancreasenzymer
o Stiger ikke nødvendigvis hos katte med eksokrine pancreaslidelser
o Best information fås ved gentagne målinger, stigning i amylase på mindst 3x normalværdi tyder på akut pancreatitis
o Da overskud af lipase udskilles gennem nyrerne stiger denne langsommere end amylase

Trypsin (TLI) er en mere pålidelig parameter
o Falder ved kronisk eksokrin pancreasinsufficiens idet mængden af trypsin, der lækker til plasma falder med tiltagende fald i funktionelt pancreasvæv
o Ved akut pankreatitis kan trypsinmængden i blodet stige, da der tabes trypsin til blodet fra beskadigede pancreasceller

39
Q

Hvilken klinisk kemisk parameter bruges typisk til at vurdere den endokrine funktion af pancreas?

A
  • Glucose blodsukker skal alltid måles på en fastende pasient
  • Reguleres av mange ting (insulin, glucagon, thyroxin, veksthormon, adrenalin, glucocorticoider)
  • Insulin er det eneste hormon som har en direkte senkende virkning på blodets glucoseinnhold
  • Stigning ved diabetes mellitus, cushing, akromegali
  • Fall ved overproduksjon av insulin
40
Q

Hvilke fejlkilder kan der være ved måling af blodets glucoseindhold?

A
  • Stressede eller opphissede dyr
  • Fall i glucosenivået ved kontakt med erythrocytter (10 % i timen – forsinkes ved avkjøling)
  • Stabilisering med fluorid
  • Fôring før blodprøve
  • Sedering/anestesi og steroidbehandling
41
Q

Blodets glucoseindhold er et øjebliksbillede. Derfor er glucose svær at bruge ved monitorering af patienter med diabetes mellitus.
Hvilke målinger kan brukes istedet?

A

Man kan bruke måling av fruktosamin

  • Udtryk for mængden af proteinbundet glucose (især albumin)
  • Niveauet i blodet er et udtryk for det gennemsnitlige glucoseniveau gennem de seneste 1-2 uger (svarende til albumins halveringstid)
  • OBS: for lav værdi hos patienter med hypoproteinæmi
42
Q

Hvad står forkortelsen CK for?

A
  • CK = Creatin kinase
  • Finnes primært i tverrstripet muskulatur og til dels i hjernen
  • Et av de mest organspesifikke enzymer
43
Q

Hvad kan denne klinisk kemiske parameter (CK) bruges til?

A
  • Brukes ofte i kombinasjon med ASAT (pasienter med økt ASAT-verdi uten tegn på leverlidelse)
  • Kan ikke si noe om graden eller plasseringen av muskelskade
  • Stigning kan skyldes f.eks: Myositis, IM-injeksjon, langligger, kirurgi, overmosjon, elektrisk støt, rifter/sår, hypotermi, alt som ødelegger muskelcellemembranen
44
Q

Hvordan vurdereres innholdet av blodets lipider(fett)?

A
  • Inspektion af plasma: gråhvidt plasma = hyperlipæmi (fodring, Cushing, diabetes mellitus, hypothyreoidisme, akut pancreatitis)
  • Måling af cholesterol og triglycerider (efter faste)
  • Hypercholesterolæmi: hypothyreoidisme, Cushing, diabetes mellitus, ketose
  • Hypertriglyceridæmi: diabetes mellitus, akut pancreatitis, fodring, ketose
45
Q

Cellerne i kroppen kommunikerer indbyrdes v.h.a. signalstoffer kaldet cytokiner. Ved inflammation frigives proinflammatoriske cytokiner (PIC). Hvordan foregår dette?

A
  • PIC stimulerer udslip af leukocyter fra knoglemarven (Først umodent respons, senere modent respons)
  • PIC stimulerer leverens produktion af proteiner, der kun har en patologisk funktion = Akutfaseproteiner
  • Inflammation er pr. definition en lokal proces. Ved meget voldsom inflammation sker der ”spild” af cytokiner, hvorved processen bliver systemisk
46
Q

Hvor lages CRP, HP, SAA?

A
  • Leveren har ikke noget lager af CRP, HP og SAA

- Ingen falsk positiv stigning, da alt CRP/HP/SAA laves her og nu

47
Q

Er CRP en god eller dårlig prognostisk markør?

A

CRP er en dårlig prognostisk markør
o Teoretisk burde der være korrelation mellem CRP-niveau og graden af inflammation og dermed prognose
o Prognosen afhænger ikke kun af inflammationsgraden, men også af kroppens antiinflammatoriske respons – og det kan ikke måles
o CRP kan monitorere inflammationsprocessen uanset om der behandles eller ej

48
Q

Kan bruk av antiinflammatoriske legemidler hæmme CRP?

A

o Hæmmer ikke CRP
o CRP påvirkes kun, hvis lægemidlet ændrer inflammationsprocessen
o F.eks. Immunosuppressive doser af glukokortikoider fald i CRP

49
Q

Hva vil det si hvis CRP øker/stiger?

A

Jo større inflammatoriske aktivitet, des større CPR stigning
o Stiger når inflammationsprocessen tiltager
o Falder når inflammationsprocessen aftager, hvis reaktionen er presset tilbage til at blive lokal kan blusse op igen ved ophør af behandling
o Kan bruges til detektion af tilbagevendende inflammation efter endt behandling
- Stiger kun ved systemiske inflammationsprocesser og er derfor markører for systemisk inflammation
- Real time inflammationsmarkør
o Stiger kraftigt og hurtigt ved systemisk tilstedeværelse af inflammatorisk stimulus
o Falder hurtigt når det inflammatoriske stimulus ophører
o Hvis CRP falder er det fordi behandlingen enten har fjernet agens eller hæmmet inflammationen

50
Q

Hva brukes CRP til?

A

CRP kan anvendes til monitorering for verificering af terapeutisk effektivitet
o Det er graden af inflammation, der afgør CRP-responset og ikke hvad årsagen er
o God til at bekræfte at der er inflammation
- Kan bruges til at vurdere graden af inflammation

51
Q

Hva står CRP, HP hos kat og SAA hos hest?

A
CRP = C-reaktivt protein (hos hund)
HP = Haptoglobin hos katt
SAA = Serumamyloid hos hest
52
Q

Hvilke enzymer påvirkes ved Cholestase?

A

Enzymer, som typisk påvirkes ved cholestase er BASP (ALKP) og GGT. Dette skyldes, at disse enzymer bl.a. findes i leveren, hvor de primært er knyttet til galdegangene.

53
Q

Hva kan CRP blant annet ikke brukes til?

A

o Kanikke bruges til at vurdere, hvornår en antibiotikabehandling kan stoppe
o CRP kan ikke bruges til at vurdere årsagen til inflammation, f.eks. skelne mellem bakteriel og viral betinget inflammation