Hjerte

Question 1

Hjerte anatomi

Answer 1

Hjertet er en dobbel trykk- og sugepumpe, delt i en venstre og en høyre halvdel. Venstre hjertehalvdel mottar det oksygenrike blodet fra lungene og pumper det ut i kroppen gjennom den store hovedpulsåren, aorta (det store kretsløp). Høyre hjertehalvdel mottar det oksygenfattige blodet fra kroppens organer og pumper det ut i lungene via lungepulsåren (det lille kretsløp), der gassutvekslingen av karbondioksid og oksygen foregår (se respirasjon – fysiologi).

Question 2

Hjertes funksjon

Answer 2

Hjertet veksler mellom to faser: sammentrekningsfasen (systole) og fyllingsfasen eller hvilefasen (diastole). Disse to fasene kalles til sammen for en hjertesyklus. Vanligvis har vi 60 til 80 hjertesykluser hvert minutt i hvile. Hjertet påvirkes av fysisk aktivitet, psyken vår (om vi er avslappet eller stresset), hormoner (for eksempel adrenalin), nytelsesmidler (som kaffe), med mer.

Hjertet kan rammes av mange ulike hjertesykdommer, noen av de vanligste er hjerteinfarkt, hjertesvikt og ulike hjerterytmeforstyrrelser. De skyldes ofte karsykdommer som aterosklerose og høyt blodtrykk.

Question 3

Hjertesyklus

Answer 3

Hjertesyklus
En hjertesyklus består av to faser: systole og diastole.

Systolen er den fasen da hjertets hovedkamre trekker seg sammen slik at blod pumpes ut i det store og det lille kretsløpet. I systolen trekker hjertemuskelen seg sammen og klaffeplanet trekkes ned, slik at hovedkammervolumet reduseres og trykket øker. Når trykket inne i hjertekamrene er høyere enn det er i aorta og lungearterien, presses klaffene til disse blodårene opp og blod pumpes ut fra hjertekamrene.

Question 4

Diastolen

Answer 4

I diastolen slapper muskulaturen i hovedkamrene av, slik at volumet inne i kamrene økes. Det gjør at hjertekamrene fylles med veneblod på grunn av trykkgradienten som oppstår, og ikke bare på grunn av blodtrykket på venesiden. Siste fase i fyllingen av hjertekamrene foregår ved at forkamrene trekker seg sammen og presser blod inn i hovedkamrene. Volumet i hjertekamrene etter diastolen er ferdig kalles endediastolisk volum (EDV). Deretter starter en ny systole der blod pumpes ut fra hovedkamrene. Selv om hjertet har en effektiv sammentrekning vil det være litt blod igjen i hovedkamrene etter systolen, dette volumet kalles endesystolisk volum (ESV).