Hjernestrukturer Ellen Flashcards
Striatum
striatum er nucleus caudatus og putamen sett sammen. Striatum er basalganglienes afferente del, mottar eksitatoriske fibre fra motorisk korteks og modulerende fibre fra sub nigra (pars compacta) dopamin.
Globus pallidus interna
Skiller seg fra externa v skillet mellom direkte og indirekte vei for basalgangliesignalering. Globus pallidus er viktig for å regulere bl a. underbevisste bevegelser. Samarbeider m lillehjernen for å koordinere bevegelser.
globus pallidus sammen med putamen utgjør linsjekjernen. dette er ikke en funksjonell enhet, men en strukturell enhet; den ligner på en linse.
Substantia nigra
viktig for hvordan bevegelser utføres (ikke igangsettelse). Mottar afferente fibre fra striatum, efferent funksjon delt i to deler:
- Pars compacta, cellerik, dopaminerge fibre (til bl. a striatum): utgjør største dopaminerge banen i CNS.
- Pars reticulata, mest dendrittforgreninger; GABAerge nevroner. sender signaler til mest thalamus men også colliculus sup. og inf.
Afferenter til s. nigra: aller flest fra striatum; GABAerge fibre.
Mpdulerer direkte og inndirekte bane, basalgangliene.
NB: parkinson
Sulcus calcarinus
anatomisk landemerke; stor sulcus i occipitallappen, medial side. Primær synsbark lokalisert her.
Sulcus calcarinus
Anatomisk landemerke; stor sulcus i occipitallappen, medial side. Primær synsbark lokalisert her.
Septum pellucidum
Septum pellucidum er en tynn membran (pellucid = gjennomsiktig) som skiller fremre horn av sideventriklene fra hverandre. Triangulær i form. Trukket fra corpus callosum til fornix. Tolaget; grå og hvit substans. I noen tilfeller finnes et rom mellom de to lamina, kalles da 5. ventrikkel.
Det limbiske system
De utviklingshistorisk eldste delene av storehjernen. Viktig for emosjoner. Deler av limbiske syst reg autonome funk; pust, BT, mm. reg seksuell atferd og emosjoner. Ulike def på hvilke strukturer som er med. “nye” definisjoner inkl orbital og medial prefrontal cortex + amygdala. Hippocampus og corpus mammilare regnes som mindre viktig for emosjoner, men inkluderes noen ganger. Andre definisjoner inkluderer: Hippocampus, hypothalamus, Amygdala, thalamus, gyrus cinguli.
Hva er hippocampus?
allocortex. Viktig for læring og hukommelse, overføring av info fra kort- til langtidshukommelse. Også romlig orientering. Overføre minner til barken, før dette er overført hippocampus viktig for fremkalling av minner, kan ta år å nedlegge minner i bark. Del av det limbiske system (ikke viktig for emosjoner if. Storm). lokalisert i mediale temporallapp.
Cortex - lagdeling
Neokortex har 6 lag. Fra ytterst og innover; 1. Molekylærcellelag 2. Korncellelag (kommunikasjon m cortex) 3. Pyramidecellelag (kommunikasjon m cortex) 4. Korncellelag (kommunikasjon m dype struk.) 5. pyramidecellelag (-"-) 6. multiformt lag Korncellene inneholder afferenter pyramidecellene: efferent kommunikasjon.
Prefrontal cortex
Består av flere områder med ulike funk. Viktig for emosjoner og autonome funk. (del av limbiske system, ny def.)
Viktig for: planlegging, målrettet atferd
Arbeidshukommelse og læring. mediale deler; viktig for varig hukommelse sammen med hippocampus.
sosiale oppgaver, empati
Cortex - synsbark
Mottar synsinfo fra tractus opticus via corpus geniculatum laterale (thalamus). Ligger omkring sulcus calcarinus
Frontallapp
Strukturelt område, inneholder ulike funksjonelle områder; Frontalt blikksenter, M1, fremre språkområde (brocas) assosiasjonsbark,
prefrontal cortex: læring og hukommelse, oppmerksomhet og motivasjon, skille mellom relevant og irrelevant info.
Uncus
Strukturelt landemerke. Temporallapp, medialt. Omtrent samme område som primær luktebark (litt overlapp). klinisk relevans: nevrologiske anfall (seizures) kommer fra temporallappen. Pga uncus beliggenhet starter nevrologiske anfall ofte med en vond lukt.
Frontallapp
Strukturell inndelng, pannelappen. inneholder ulike funksjonelle områder; Frontalt blikksenter, M1, fremre språkområde (brocas) assosiasjonsbark,
prefrontal cortex: læring og hukommelse, oppmerksomhet og motivasjon, skille mellom relevant og irrelevant info.
Basalgangliene indirekte bane
Basalganglienes indirekte bane. Viktig for å holde igjen strukturer fra å bevege seg når et område påvirket av den DIREKTE banen kontrollerer selve bevegelsen. Banen: Cortex, striatum, globus pallidus EKSTERNA, Nucleus subthalamicus, globus pallidus interna, thalamus, cortex. Den direkte banen går ikke innom externa, den går direkte fra striatum til interna til thalamus.
Cerebellum
lillehjernen. alle efferenter er inhibitoriske. Viktig for innlæring/ utførelse av bevegelser. hører til det motoriske systemet. Bark, lobus anterior og posterior, hemisfærer og vermis. 3 stilker binder den til hjernestammen. Nedre: signaler fra medulla spin til cerebellum, midtre: signaler fra cortex via ponskjerner til cerebellum, øvre; signaler fra cerebellum til motorisk cortex. flocculus. Nuclei.
Baner; Fra vestibulariskjernene
Vestibulariskjernene virker på tre områder. Medulla spinalis, ytre øyemuskler (vestibuloocular refleks) og cerebellum. Altså sendes efferenter til organser som bidrar til likevekt og øyebevegelser.
- Direkte fibre fra lateral vestibulariskjerne til medulla spinalis. Tractus vestibulospinalis.
- til øyemuskulatur går fibre vie fasciculus longitudinalis medialis.
- Fibre til cerebellum ender i lobus flocculonodularis. En tractus tilbake til vestibulariskjernene kan endre sturken på den vestibulookulære refleks etter behov.
Cortex cerebelli - molekylærcellelag
Her finner man synapser mellom korncellenes parallellfibre og purkinjecellenes dendritter. Også noen cellekropper (basket cells)
Nedre lillehjernestilk
Pendiculus cerebellaris inferior: signaler til cerebellum fra medulla spinalis.
Strukturen kan finnes i medulla oblongata, de to øvre stilkene kommer fra pons.
Lobus flocculonodularis
nodulus i midtlinjen og flocculus på hver side. mottar fibre fra likeveksapparatet og likevektskjernene og kalles derfor vestibulocerebellum. Sender også info tilbake til vestibulariskjernene og kan påvirke den vestibulooculare refleks.
