Eksamensspørsmål Flashcards
2020 -
Forsuring av vassdrag har medført store problemer for ferskvannsfisk i Norge gjennom mange tiår. Gjør kort rede for hvorfor forsuring kan medføre fiskedød og for fiskens respons på forsuring som kan knyttes til art og livsstadium. Hva er de fysiologiske mekanismene bak fiskedød som kan knyttes til blandsoner og estuarine blandsoner?
2020 -
Ca 30 % av Norges vassdrag er regulert for kraftproduksjon. Hvilke effekter kan elvereguleringer ha på fisken som lever i slike systemer? Sammenlign disse effektene i systemer med elvekraftverk (turbinen er lokalisert rett ved dammen) og systemer med minstevannføringsstrekning (turbinen er lokalisert flere kilometer nedstrøms dammen). Hvilke tiltak er aktuelle for å avbøte disse effektene og hva er viktig å ta hensyn til under utforming av disse tiltakene?
2020-
Under et prøvefiske med elektrisk fiskeapparat i en bekk med ørret undersøkte forskerne tre stasjoner. På hver stasjon ble det fisket tre ganger. Formålet med prøvefisket var å estimere populasjonstetthet av 0+ i de tre stasjonene. Fangstene de fikk er oppgitt i Tabell 1 og til utregning av tetthet brukte de parametere fra lineær regresjon mellom kumulert fangst for hver runde (t) og fangst per runde (Figur 1).
Hva slags metode brukes her for beregning av fisketetthet i de tre stasjonene og hva forutsetter denne metoden? Synes forutsetningene å være oppfylt her? Hva er fangbarheten på de tre stasjonene og hvilke stasjon har høyest, nest høyest og lavest tetthet (kom gjerne med estimat på tettheten)?
2020 -
Sjøørretsmolt fra ei vestlandselv bruker i mindre grad enn tidligere de ytre delene av fjorden og etter at den har vandret ut i fjorden om våren foretar den i løpet av sommeren flere turer tilbake til elveoset og opp i nedre deler av elva. Hva kan være mulig(e) forklaringer på denne atferden? Drøft også mulige konsekvenser av slik atferd hos sjøørretsmolten.
2020 -
Nyere forskning viser at torsk finnes i minst to økotyper som er genetisk forskjellige og der den ene kalles fjordtorsk og den andre hav- og kysttorsk. I store deler av sør-Norge tyder mye på at det særlig er fjordtorsken som er påvirka av kollapsen i torskestammen. Hva kjennetegner den pågående torskekollapsen og hvilke årsaksfaktorer er foreslått som mekanismer bak kollapsen? Hvilke egenskaper ved fjordtorsken kan gjøre at denne økotypen er særlig utsatt?
2020 -
To sjøørretbekker som munner ut i samme fjord et sted i sør-Norge har blitt godt overvåka med samme metodikk i begge bekkene i over 20 år. Til tross for at bekkene ligger i samme område er dynamikken i 0+-tettheten svært forskjellig i de to systemene (Figur 2). Beskriv kort hva som karakteriserer dynamikken for de to populasjonene og foreslå mulige reguleringsfaktorer som kan ligge bak disse forskjellene. Hva slags tilleggsdata vil du etterspørre for å kunne teste ut om dine forslag stemmer?
2020 -
I Oslomarka er det i høyereliggende områder vann med ørret (mye utsettinger, men også naturlig gyting) og abbor, men også vann med sik, lake, og røye. I de litt lavereliggende og bynære områdene dominerer abbor, gjedde og ulike karpefisker. Du er nyansatt sportsfiskerådgiver i Oslomarka fiskeadministrasjon (OFA) som administrerer fisket (kultiverer, oppsyn, gir informasjon, og driver fiskekortsalg) i omlag 500 vann på vegne av grunneierne. Din første arbeidsoppgave er å lage en ny forvaltningsplan for sportsfiskeopplevelser i OFA-området. For å få det til erkjenner du at oppdatert kunnskap om sportsfiskerne i Oslomarka ikke finnes i tilstrekkelig grad. i) Nevn kort hvordan, og hvorfor, du vil gå fram for å skaffe denne informasjonen. ii) «Gjennomsnittsfiskeren eksisterer ikke» har det blitt sagt i forelesningene. Hva ligger i dette begrepet? iii). Drøft hvilke følger det at gjennomsnittsfiskeren ikke eksisterer får for innholdet/tiltakene i OFAs forvaltningsplan.
