DNA er arvestoffet Flashcards

1
Q

Hvilken informasjon inneholder DNA?

A

DNA inneholder informasjon om hvordan hver enkelt celle i en organisme skal fungere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke to nukleinsyrer finner vi i levende organismer?

A

DNA og RNA

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er et gen?

A

Et gen er den delen av DNA-et som inneholder informasjon om en egenskap.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan er DNA-et i prokaryote celler?

A

Prokaryote organismer, som består av celler uten cellekjerne, har det aller meste av DNA-et sitt i et ringformet kromosom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er plasmider?

A

Plasmider er mindre ringer av DNA, som inneholder noen få gener.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan er DNA-et i eukaryote celler?

A

I eukaryote celler er DNA-et trykt inne i cellekjernen hvor det er beskyttet mot skader og nedbryting av en dobbel kjernemembran. I cellekjernen er arvestoffet fordelt på flere lineære kromosomer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan er DNA-et bygd opp?

A

DNA-molekylet er en dobbeltspiral/dobbelthelix, og ligner en tvinnet taustige. Stigebeina består av sukker og fosfat, mens stigetrinnene består av organsike stoffer som kalles nitrogenbaser. Ett trinn består av to baser - et basepar. Til hvert sukkermolekyl er det bundet en nitrogenbase.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvor mange ulike nitrogenbaser finnes?

A
Det finnes 4 ulike nitrogenbaser:
Adenin
Tymin
Guanin
Cytocin
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er nukleinsyrer bygd opp av?

A

Alle nukleinsyrer (DNA og RNA) er bygd opp av nukleotider.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er et nukleotid?

A

Et nukleotid er sammensatt av 3 deler:
Et sukker¨
Et fosfat
En base

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan henger nukleinsyrer, nukleotider og nitrogenbaser sammen?

A

En nukleinsyre er satt sammen av nukleotider. Et nukleotid betsår av et sukker, et fosfat og en base. Basen kan være Adenin, Cytocin, Tymin eller Guanin. Rekkefølgen av baser kaller vi DNA-sekvens.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke to deler kan nitrogenbasene deles inn i?

A

Puriner: adenin og guanin danner 2 ringstrukturer

Pyrimidiner: cytosin og tymin danner 1 ringstruktur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke basepar er komplementære?

A

A og T

C og G

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan holdes de to enkelttrådene i DNA-et sammen?

A

De to enkelttrådene i DNA-et holdes sammen av hydrogenbindinger mellom basene på hvert trinn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er replikasjon?

A

Replikasjon er prosessen for å lage en kopi av en celles DNA før celledeling til to datterceller som inneholder samme identiske genetiske informasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan foregår replikasjon?

A

I kopieringen fungerer hver av de gamle enkelttrådene som en mønstertråd.
For at kopieringen skal komme i gang må dobbelttråden åpnes. Helikase bryter ned hydrogenbindingene og åpner opp dobbelttråden. Den ene nye enkelttråden blir laget sammenhengende i 3’-5’ - retning. Den andre nye enkelttråden blir laget stykkevis. Dette skjer ved at primase setter i gang kopieringen ved å lage en starttråd. Denne starttråden er på ca. 10 nukleotider, og vi kaller den en RNA-primer. På denne RNA-primeren kan DNA-polymerase sette i gang produksjonen av nytt DNA. Dette skjer av at DNA-polymerase binder seg til RNA-primeren og setter i gang å produsere nytt DNA ved å feste nukleotider til 3’-enden på primeren.
DNA-polymerasen fester seg så et stykke inn på mønstertråden før den beveger seg baklengs og danner DNA i korte biter. Dette gjentar seg, og til slutt blir bitene koblet sammen av enzymet ligase.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva består cellesyklusen av?

A

En cellesyklus består av 2 faser: Interfase og delingsfase

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvorfor og hvordan blir cellesyklusens faser kontrollerte?

A

Cellesyklusens faser blir kontrollert for å sikre at de forskjellige stadiene i syklusen skjer til riktig tid, i riktig rekkefølge og bare en gang per syklus. Denne kontrollen avgjør også hvor raskt forskjellige celletyper deler seg.
For å styre hvilke celler som skal dele seg, og når dette skal skje, har cellen bestemte kontrollpunkter hvor cellesyklusen stopper opp. Cellen må da få et klarsignal får å kunne gå videre i syklusen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilke to typer celledelig har vi?

A

Mitose og meiose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvordan foregår mitose?

A

I mitosen blir kjernen i en diploid celle, med to identiske søsterkromatider i hvert kromosom, delt i to diploide cellekjerner med ett søsterkromatid i hver celle. Det utvikles en spindel i hver ende av kjernen. Spindelen består av lange proteintråder og andre proteiner. Den sørger først for at søsterkromatidene dras fra hverandre. Dette skjer gjennom flere faser. Deretter skjer det en cytokinese (todeling). Det vil si at de to dattercellene blir fysisk skilt fra hverandre.

21
Q

Hvilke faser deles mitosen in i?

A
Interfase
Profase + prometafase
Metafase
Anafase
Telofase
22
Q

Hva skjer i Interfasen?

A

I interfasen er kromosomene løst pakket, og genene er aktive. Det blir produsert proteiner og celleorganeller.

23
Q

Hva skjer i Profasen?

A

I profasen blir kopierte kromosomer pakker, og søsterkromatidene er festet sammen i sentromeren. Kjernemembranen er fortsatt hel. Spindelen fordeler seg på hver sin pol i cellen.

24
Q

Hva skjer i metafasen?

A

I metafasen har kjernemembranen gått i oppløsning og spindelen trekker kromosomene slik at de legger seg i et plan midt i cellen. Dette er det lengste stadiet og varer i ca. 20 min

25
Q

Hva skjer i anafasen?

A

I anafasen blir kromosomene delt ved at spindelen trekker identiske søsterkromatider mot hver sin pol. Ved anafasens slutt har hver ende av cellen ett fullstendig sett med kromosomer der hvert kromosom består av et søsterkromatid.

26
Q

Hva skjer i Telofasen?

A

I telofasen forsvinner spindelen. Den dannes en ny kjernemembran rundt de to kjernene. Kromosomene blir mindre tett pakket.

27
Q

Hva er meiose?

A

I flercellede organismer er meiose (halveringsdeling) den prosessen som fører til produksjon av kjønnsceller.

28
Q

Hva skjer i meiosen?

A

I meiosen gir en diploid stamcelle opphav til 4 haploide kjønnsceller som har ulik genetisk informasjon. Dette skjer ved de samme fasene som i mitosen, bare alt skjer 2 ganger. Altså man har 2 profaser, 2 metafaser, 2 anafaser, 2 telofaser og 2 celledelinger.

29
Q

Hvilke forskjeller er det mellom mitosen og meiosen?

A

Den viktigste forskjellen mellom mitose og meiose, er at mitose gir diploide datterceller med samme genetiske informasjon som morcellen, mens meiose gir haploide datterceller med halvert kromosomsett og med genetisk informasjon som er ulik morcellen.

Mitosen har en celledeling, mens meiosen har 2.

Mitose danner 2 datterceller, mens meiose danner 4.

Mitose gir flercellede individer fra en befruktet eggcelle og nye celler til vekst og erstatning av gamle, mens meiosen bare produserer kjønnsceller.

Den genetiske informasjonen i mitosen blir identisk med morcellens, mens i meiosen blir den genetiske informasjonen til hver celle unik. Her har hver dattercelle halvparten av morcellens gener og er ulik andre kjønnsceller.

30
Q

Hva avgjør hvilke egenskaper cellen får?

A

Hvilke proteiner som lages i cellen

31
Q

Hvilke tre hovedtyper har vi av RNA?

A
  • mRNA = messenger-RNA, koder for proteiner
  • tRNA = transport-RNA, frakter rett aminosyre til rett plass i “oversettingen” til protein
  • rRNA = ribosomalt-RNA, bygger opp ribosomene der “oversettingen” til protein foregår
32
Q

Hva er RNA en forkortelse for?

A

Ribonukleinsyre

33
Q

Hvordan er RNA bygget opp?

A

RNA er enkelttrådet og består av base U istedet for T. RNA består av sukker - fosfat - sukker - fosfat osv. Basene er koblet til sukkeret. Sukkeret i RNA er ribose.

34
Q

Hva er en promotor?

A

En aktivator, en som fremmer eller får noe i gang

35
Q

Hvordan foregår transkripsjon?

A

starten på transkripsjonen markeres av bestemte baser på DNA-et. Disse basene utgjør en promotor. Promotoren avgjør hvilken av de to DNA-enkelttrådene som skal brukes som mønstertråd. Enzymet DNA-polymerase, fester seg til DNA-et i promotoren, og åpner dobbelttråden og binder RNA-nukleotider som er komplementære til DNA-mønstertråden, sammen i en lang kjede. Transkripsjonen foregår i samme retning som DNA-kopiering. Det dannes så pre-mRNA som må bearbeides før biter som koder for proteiner, spleises til ferdig mRNA.

36
Q

Hvor foregår transkripsjonen i prokaryote og eukaryote celler?

A

I prokaryote celler foregår transkripsjonen i cytosol.

I eukaryote celler foregår transkripsjonen i cellekjernen.

37
Q

Hva er introner og eksoner?

A

Et ekson er en del av genene som koder for proteiner, mens et intron er en del som ikke koder for proteiner.

38
Q

Hva er RNA-spleising?

A

RNA-spleising er en prosess hvor intronene fjernes.

39
Q

Hvordan foregår RNA-spleising?

A

Endene av intronene blir gjenkjent av enzymer, som skjærer intronene ut av pre-mRNA-et. Deretter limes eksonene sammen til et ferdig mRNA.

40
Q

Hvor mange aminosyrer har vi?

A

20

41
Q

Hva er et annet ord for translasjon?

A

Proteinsyntese

42
Q

Hva er triplett?

A

En kode som består av 3 baser

43
Q

Hva er kodoner?

A

Kodoner er tripletter av baser på mRNA. Triplettene består av 3 og 3 baser.

44
Q

Hvordan skjer translasjonen?

A

Under translasjonen oversettes informasjonen i DNA og RNA til proteiner. Kodoner på mRNA-et blir avlest av ribosomer som så setter sammen de riktige aminosyrene til proteiner. Ribosomene består av en stor og en liten del. De har ett sete for mRNA og i tillegg tre seter der tRNA kan binde seg og koble seg sammen aminosyrer til en polypeptidkjede. tRNA gjenkjenner kodoner på mRNA og henter inn de riktige aminosyrene. Ribosomet leser av ett og ett kodon av mRNA-et. Rett oversetting sikres ved at aminosyrene blir brakt inn i ribosoet ved hjelp av tRNA med et antikodon som er komplementært og passer til kodonet på mRNA-et. De ferdige polypeptidene kveiler seg til proteiner med en bestemt funksjon.

45
Q

Hva er genregulering?

A

Genregulering styrer hvilke gener som kommer til uttrykk i en celle.

46
Q

Når blir intronene fjernet i eukaryote celler?

A

I transkripsjonen

47
Q

Hvilke ulike måter kan gener reguleres på i eukaryote celler?

A
Transkripsjon
Epigenetisk genregulering
RNA-spleising 
mRNA-nedbryting
Oversetting til protein (translasjon)
Proteinaktivitet
48
Q

Hvordan foregår epigenetisk genregulering?

A
Epigenetisk genregulering kan foregår på forskjellige måter:
nivå av pakking av kromatin
metylering av DNA
kjemisk modifisering av histoner
binding av ikke-kodende RNA (brubyggere)
proteiner som binder til kromatin
49
Q

Hva er oppgaven til tRNA?

A

Bringe aminosyrer til ribosomene